Nathalie Sarraute
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nathalie Sarraute (født 18. juli 1900 i Ivanovo i Russland, død 19. oktober 1999 i Paris) var en franskspråklig forfatter av russisk-jødisk opprinnelse.
Sarraute ble født som Natalia/Natasja Tsjernjak i Ivanovo, 300 km nordøst for Moskva, og tilbrakte barndommen delvis i Frankrike, delvis i Russland. I 1909 flyttet faren og Nathalie permanent til Paris. Hun studerte juss (ved Sorbonne), historie (i Oxford) og sosiologi (i Berlin), og ble deretter advokat. Hun var også interessert i samtidslitteratur, spesielt Marcel Proust og Virginia Woolf.
I 1925 giftet hun seg med advokaten Raymond Sarraute. I 1932 skrev hun sin første bok, Tropismes (norsk tittel: Tropismer), utgitt i 1939, men utbruddet av andre verdenskrig forhindret boken fra å oppnå stor popularitet. I 1941 måtte hun avslutte arbeidet som advokat på grunn av nazi-lovene. Hun måtte gå i dekning, og skilte seg fra mannen for å beskytte ham (selv om de fortsatte å bo sammen). Nathalie egnet seg til litteraturen, og skrev Portrait d'un inconnu (1948), en roman som fikk god kritikk av Jean-Paul Sartre (som også bidro med et forord i boken).
Sarrautes essay L'Ère du soupçon (norsk tittel: Mistankens tidsalder) (1956) fungerte som et manifest for den nye romanen, «le nouveau roman», sammen med Alain Robbe-Grillets Pour le nouveau roman. Sarraute ble, sammen med Robbe-Grillet, Michel Butor og Claude Simon, en av skikkelsene som ble tettest knyttet til fremveksten av «le nouveau roman».
Sarraute ble tildelt Prix international de littérature for romanen Gullfruktene i 1963. For Sarraute innebar dette økt popularitet, og ble invitert til å holde foredragsserier i Frankrike og i utlandet. Fra 1963 skrev hun også en del skuespill, blant annet Le Silence (1963), Le Mensonge (1965) og Elle est là (1993).
Sarrautes datter er journalisten Claude Sarraute, som er gift med Académie française-medlemmet Jean-François Revel.
[rediger] Bibliografi (ufullstendig)
- Tropismes, 1939 - norsk utgave: Tropismer (1960) oversatt av Eivind Hauge
- Portrait d’un inconnu, 1948
- Martereau 1953 (roman)
- L'Ère du soupçon, 1956 (essay) - norsk utgave: Mistankens tidsalder: essays om romanen (1995) oversatt av Bente Christensen ISBN 82-7488-053-6
- Le Planétarium, 1959 (roman) - norsk utgave: Planetariet (1967) oversatt av Carl Hambro
- Les Fruits d'or, 1963 (roman) - norsk utgave: Gullfruktene (2002) oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-7488-125-7
- Le Silence 1964 (skuespill)
- Le Mensonge, 1966 (roman)
- Entre la vie et la mort 1968 (roman)
- Isma, ou ce qui s’appelle rien 1970 (skuespill)
- Vous les entendez ? 1972 (roman)
- C’est beau 1975 (skuespill)
- « disent les imbéciles », 1976 (roman)
- L’Usage de la parole 1980 (roman)
- Enfance 1983 (selvbiografi) - norsk utgave: Barndom (1984) oversatt av Annie Riis ISBN 82-05-14903-8
- Tu ne t’aimes pas 1989 (roman) - norsk utgave: Du er ikke glad i deg (1995) oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-7488-050-1
- Elle est là 1993 (skuespill)
- Pour un oui ou pour un non 1993 (skuespill) - norsk utgave: For eit godt ord (2004), oversatt av Ragnar Hovland ISBN 82-521-6372-6
- Ici 1995 (roman) - norsk utgave: Her (1996), oversatt av Elin Beate Tobiassen ISBN 82-03-20248-9
- Ouvrez 1997 (roman)
- Lecture 1998
