Maxwells likninger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maxwells likninger er fire likninger, samlet av James Clerk Maxwell i 1865, som er grunnlaget for all klassisk elektromagnetisme. De beskriver og forklarer sammenhengen mellom elektriske- og magnetiske felter og hvordan disse forholder seg til materie.
Maxwells fire likninger er
- Gauss' lov, som sier hvordan ladning skaper elektriske felter
- Det finnes ingen magnetiske monopoler
- Ampères lov (med viktig tillegg fra Maxwell) som sier hvordan strøm produserer magnetiske felt
- Faradays induksjonslov, som sier hvordan endring av magnetiske felt skaper elektriske felt
Maxwells likninger har som konsekvens at lys er elektromagnetiske bølger som beveger seg med konstant fart (lysfarten). Likningene er Lorentz-invariante og kompatible med både spesiell- og generell relativitetsteori. På atomnivå gjelder ikke likningene lenger og de må erstattes med kvanteelektrodynamikk.
[rediger] Matematisk formulering
Matematisk sett er Maxwells likninger partielle differensiallikninger og kan skrives både på differensialform og integralform. I tillegg til de fire likningene trengs også to materiallover som er spesifikke for materialene en studerer.
Navn | Differensialform | Integralform |
---|---|---|
Gauss' lov | ||
Gauss' lov for magnetisme (fravær av magnetiske monopoler) |
||
Faradays induksjonslov | ||
Ampères lov (med Maxwells tillegg) |
hvor betydningen av hvert symbol i SI-enheter er i tabellen under:
Symbol | Mening | SI-enhet |
---|---|---|
elektrisk felt også kalt elektrisk feltstyrke |
volt per meter | |
magnetisk felt også kalt magnetisk feltstyrke |
ampere per meter | |
dielektrisk forskyvning også kalt elektrisk flukstetthet |
coulomb per kvadratmeter | |
magnetisk flukstetthet også kalt magnetisk induksjon også kalt magnetisk felt |
tesla, eller ekvivalent, weber per kvadratmeter |
|
fri elektrisk ladningstetthet, ikke inkludert dipollading bundet i et materiale |
coulomb per kubikkmeter | |
fri strømtetthet, ikke inkludert polarisasjon eller magnetiseringsstrømmer bundet i et materiale |
ampere per kvadratmeter | |
differensielt vektorelement av overflateareal A, med infinitdesimal liten størrelse og retning normal til overflate S |
kvadratmeter | |
differensialelement av volum V innesluttet av overflate S | kubikkmeter | |
differensialelement av vektor med kurvelengde tangensielt til kurven C som inneslutter overflate S | meter | |
divergensoperator | per meter | |
rotasjonsoperator | per meter |
[rediger] Materiallover
Maxwells likninger kan ikke løses uten to tilleggsbetingelser som beskriver materialet. Disse kommer i form av polarisasjonstetthet P (måles i coulomb per kvadratmeter) og magnetiseringstetthet M (måles i ampere per meter).
D- og B-feltene er relater til E and H ved
hvor
χe er den elektriske susceptibiliteten til materialet,
χm er den magnetiske susceptibiliteten til materialet,
ε er permittiviteten til materialet og
μ er permeabiliteten til materialet.