Jaltakonferansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jaltakonferansen (også kalt Krimkonferansen) var et ukeslangt møte fra 4. til 11. februar 1945 – tre måneder før den andre verdenskrig var over i Europa – mellom statslederne i USA (Franklin D. Roosevelt), Storbritannia (Winston Churchill) og Sovjetunionen (Josef Stalin). Møtet var en fortsettelse av det tidligere møtet i Teheran, og ble brukt til å koordinere de tre stormaktenes krigsinnsats mot Tyskland under andre verdenskrig.
Møtet fant sted i Livadiapalasset, tsarfamiliens tidligere sommerresidens, nær byen Jalta på Krim. Temaet for møtet var de alliertes videre krigføring inn i selve Tyskland. Størst interesse knyttet det seg imidlertid til de avtaler og planer de tre lederne laget for etterkrigstiden. Indirekte var den avtalen som konferansen kom fram til – Jaltaavtalen – en av årsakene til den kalde krigen.
Jaltaavtalen stadfestet at det okkuperte Tyskland skulle deles inn i fire okkupasjonssoner, som hver skulle styres av en av okkupasjonsmaktene; Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Videre ble man enige om prinsippet og utgangspunktet for hvordan Tyskland skulle betale krigserstatninger. De allierte ville ikke begå samme feil som ved Versaillesfreden etter 1. verdenskrig, derfor ble det bestemt at tyskerne skulle betale erstatninger i varer og ved å flytte tyske fabrikker til okkupasjonslandene. Disse krigserstatningene skulle hver okkupasjonsmakt i hovedsak ta ut fra sin respektive okkupasjonssone. Det ble gjort et unntak for Sovjetunionen, som skulle få prosenter fra de vestlige sonene, grunnet at ødeleggelsene i Sovjet hadde vært enorme, i tillegg til at det fantes lite industri i den sovjetiske okkupasjonssonen (de østlige delene av Tyskland). Det ble videre bestemt at Polen skulle få sine erstatninger fra Sovjetunionens sone, mens andre land som hadde erstatningskrav, skulle få dette fra de tre vestlige sonene.
Prinsippet for erstatningene ble klar på Jalta, men ikke hvordan selve fordelingen skulle forløpe. Dette var tema på en konferanse i Moskva vinteren 1945, men det ble ikke oppnådd enighet, og temaet ble utsatt. Dette førte til stor misnøye hos Stalin, som sannsynligvis så uenighetene fra Jalta som de første tegnene på noe han tolket som «de første vestlige tendenser til å danne en felles front mot Sovjetunionen».
