Hawker Hurricane
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hawker Hurricane | |
|---|---|
 |
|
| Kanadiskbygget Hurricane Mk.XII. | |
| Type | Jagerfly/jagerbomber |
| Produsent | Hawker Aircraft Ltd. |
| Designet av | Sideny Camm |
| Jomfrutur | 6. november 1935 |
| Introdusert | 1937 |
| Hovedbruker | Royal Air Force |
| Produsert | 1937–1944 |
| Antall produsert | ca. 14 000 |
Hawker Hurricane var en britiskprodusert en-seters jagerfly og jagerbomber, og fungerte som arbeidshesten til Royal Air Force tidlig under den andre verdenskrig.
Flyet hadde en tradisjonell konstruksjon i tre, seilduk og metall, og var ikke like rask og elegant som Spitfire, som var et helmetallfly bygget i den nye monocoque-konstruksjonen. Det var likevel Hurricane som bar hovedbøren under Slaget om Storbritannia der de skjøt ned flere fly enn Spitfire. Dette skyldes hovedsakelig at RAF hadde flere Hurricane enn Spitfire (nesten dobbelt så mange), og at de ble brukt mot de mer saktegående bombeflyene, mens Spitfire ble brukt mot de tyske jagerflyene.
Mer enn 14 000 fly ble produsert (alle varianter) frem til produksjonen ble stoppet i 1944.
Innhold |
[rediger] Merlin-motor og en «uhørt bevæpning»
I 1934 utlyste the Air Ministry i Storbritannia spesifikasjon F.5/34. Denne utlysningen ba om designer for jagerfly som kunne bruke den nye Rolls-Royce PV-12 motoren, senere kjent som Rolls-Royce Merlin. Jagerflyet var tenkt som en monoplan, selv det ikke sto ikke eksplisitt i F.5/34. En annen viktig faktor var bevæpningen. Med den nye motoren antok the Air Ministry at en pilot ikke ville ha tid til å skyte på et fiendefly lenge nok til at to maskingevær ville kunne gjøre tilstrekkelig skade. Spesifikasjonen bad derfor om at de nye flyene kunne ta hele åtte maskingevær, en uhørt bevæpning på den tiden.
[rediger] Sidney Camm og Hawkerfabrikken
I 1934 besto RAF av bare 13 skvadroner, utstyrt med dobbeltdekkere, alle designet av bygget av Hawker, der Sidney Camm arbeidet som designer. Camm var en av Storbritannias ledende flydesignere, og Hawker var interessert i en kontrakt på et nytt jagerfly. For å kunne utnytte Hawkerfabrikkens eksisterende utrustning og delelager, designet Camm et jagerfly basert på eksisterende komponenter. Designet var for tradisjonell, selv for det svært konservative Air Ministry. Camm vendte tilbake til tegnebordet og reviderte den, og denne gangen ble modellen antatt.
Camm hadde lang erfaring fra dobbeltdekkerene Hawker Fury og Hart, og designet det nye jagerflyet etter mange av de samme prinsippene. Med tanke på økonomi ble flyet designet slik at fabrikken kunne bruke allerede eksisterende jiggene. På mange måter var flyet en Hawker Fury med bare ett vingepar og innfellbart understell. I begynnelsen ble det ofte omtal som the Fury monoplane. Selv for et utrenet øye skal det være mulig å se slekstskapet, særlig halepartiet på de to flyene likner hverandre.
[rediger] Protoptype og konstruksjon
Bygging av en tremodell begynte på høsten 1934 og var klart på tampen av året. Etter en del justeringer for å kunne bruke den nye PV-12 motoren (Rolls-Royce Merlin) ble en flygende prototype påbegynt i august 1935. Takket være den tradisjonelle konstruksjonen og Camms lange erfaring som konstruktør, var prototypen K5083 klar til prøveflygning allerede i oktober samme år.
Hurricane var på mange måter en hybrid mellom mellomkrigstidens dobbeltdekkere av spanter og seilduk og de senere metallflyene som Spitfire og Hawker Tempest. Bærerammen i skrog og vinger var av bjelker og stålrør. Framkanten på vingene, cockpiten og nesepartiet var dekket med metallplater, mens resten var trukket med seilduk. Vingene var relativt tjukke og gav godt løft og gjorde flyet lett å manøvrere i lave hastigheter. Det innfellbare understellet løftet seg med vinkel innover slik at hjulleggene var festet i vingene langt fra hverandre. Sammen med de tjukke vingene gjorde det Hurricanen lett å ta av og lande med.
[rediger] Produksjon og krigsfrykt
Rundt midten av 1930-tallet begynte det å gå opp for mange at det ville kunne bli en ny krig. RAF ville trenge nye fly – fort. Fordelen med Camms design var at det straks kunne settes i produksjon. Hurricane var desuten relativt billig, man kunne få tre Hurricane for prisen av to Spitfire. Selv om Spitfire uten tvil var en bedre og mer moderne jager, ble det derfor besluttet å starte full produksjon av Hurricane. I 1936 rullet den første produksjonsmodellen ut fra Hawkerfabrikken. Modellen hadde gjennomgått små endringer. Eksorsportene var byttet ut med Merlinmotorens eksosrør, deler av dekket til understellet ble droppet og det innfellbare halehjulet ble byttet med et fastmontert hjul.
Hurricane var Englands første moderne enkeltdekker. Mange nasjoner meldte sin interesse, og fly ble solgt til en rekke land, blant annet Sørafrika, Canada, Tyrkia, det Persiske imperium, Jugoslavia, Belgia og Romania. Flere av flyene havnet på Aksemaktenes side, som de som ble solgt til Romania og fly som ble erobret, stjålet eller på annen måte havnet i Finland, Irland og Japan.
[rediger] Hurricane som millitærfly
Hurricanen har et blandet rykte som jagerfly. Det har i ettertid gjerne blitt sammenliknet med Messerschmidt 109 og Spitfire. I forhold til dem begge var Hurricanen relativt langsom (på grunn av de tykke vingene og seildukskonstruksjonen). Spitfiren var også lettere på rorene og kunne manøvrer tjappere. Hurricanen hadde mindre svingradius enn begge, særlig i forhold til Messerschemidten, men både stupte og klatret mye langsommere. Under Slaget om Storbritannia klarte Hurricanen seg likevel godt. I gjennomsnitt skjøt Hurricane-piloter ned 1,3 fiendefly for hver Hurricane som ble skutt ned. Til sammenlikning hadde Spitfire en nedskytning/tap-rate på 1,8. Etter slaget ble det imidlertid klart at Hurricanen var foreldet som førstelinjes jagerfly, og flyet ble tatt ut av jageravdelingene og brukt som jagerbombere eller sendt til avsidesliggende frontavsnitt.
Hurricanens fordel som fly var at den var svært stødig i flukt. Dette gjorde den lett å sikte og skyte med, og et egnet fly for nybegynnere. I motsetning til Spitfire var den grei å håndtere selv på svært dårlige rullebaner. De tykke vingene gav rom til et robust understell som tålte hard behandling. Dette gjorde flyet godt egnet til tjeneste fra improviserte flystriper og steder med vanskelige forhold der styrke og pålitelighet var viktigere enn kampegenskaper.
[rediger] RAFs arbeidshest
Da Slaget om Storbritannia startet på sommeren 1940 hadde RAF dobelt så mange Hurricane som Spitfire. Det var Hurricanen som kom til å bære hovedbyrden i slaget. Dens største fordel var Sidney Camms tradisjonelle konstruksjonen. De britiske bakkemannskapene var vant med seilduk og spanter og mange av reservedelene fra tidligere Hawker-fly kunne brukes. Kulehull i seilduk kunne oftest repareres med seildukslapper og lim. Mange fly kunne repareres på stedet og sendes i kamp igjen, mens Spitfire med tilsvarende skader måtte sendes til fabrikken for reparasjon. Selv om Spitfieren hadde bedre nedskyting/tap-rate under slaget om Storbritania, var de totale tapstallene mye høyere enn for Hurricanen. Dette skyltes fly som var for skadet til å kunne repareres og fly som forulykket av andre årsaker enn kamp. Det har blitt sagt at under Slaget om Storbritannia elsket pilotene Spitfiren, mens bakkemannskapene elsket Hurricanenen.
Selv etter at Hurricanen var foreldet som jagerfly, ble den høyt verdsatt som bakkeangrepsfly. Stadig nye versjoner (se under) med kraftigere bevæpning og bedre motor gjorde den til et verdifullt arbeidsredskap, særlig i Afrika og i Sørøst-Asia. Camms konstruksjon var i produsjon helt fram til 1944, og Hurricane fløy stridsoppdrag helt fram til krigens slutt.
Erfaringen med Hurricane som et driftssikkert fly gjaldt først og fremst RAF. Særlig de finske og russiske flyvåpenet var lite begeistret for Hurricanen. Alle skruer og fester trengte et spesialverktøy, the Hawker tool, som fulgte med hvert fly. Mens RAF alltid hadde mange slike til overs, var andre flyvåpen hjelpeløse skulle de miste sine.
[rediger] Produsjonshistorie
[rediger] Hurricane Mk.I
Den første produsjonsmodellen hadde seilduskvinger, en tobladet fast treppropell og ble drevet av en Merlin Mk. II eller III med 1,030 hestekrefter (768-kW). Bevæpningen var åtte .303 Browning maskingevær. Det ble produsert 430 fly av denne modellen fra 1937 and 1939.
I 1939 ble versjonen revidert med flere forbedringer. De viktigste var at seilduken i vingene ble byttet ut med metallplater og propellen med en de Havilland eller Rotol trebladers, vridbar metallpropell. I løpet av 1939 sørget RAF for å sikre seg 500 slike fly som utgjorde ryggraden av jageravdelingene. Flere av dem var eldre fly som var oppgradert til den nye standaren. Omtrent 2250 fly av denne typen ble bygget før produksjonen av senere modeller overtok i 1941.
En del slitne Mk.I ble senere modifisert til å kunne skytes ut med katapult fra skip. Disse ble kalt «Sea Hurricanes» (se lengre ned).
[rediger] Hurricane Mk.II
Mk.IIa På sommeren 1940 ble Hurricanen oppgradert med de Merlin XX motorene med 1280 hestekrefter (954 kW). Bevæpningen var den samme. Hurricane Mk.IIa nådde ut til skvadronene i september samme år. Canadiskbyggede maskiner med Pacard Merlin-motorer fikk betegnelsen Mk.X, Mk.XI og Mk.XIIa.
Mk.IIb Erfaringene fra Slaget om Storbritannia viste at åtte maskingevær, som hadde vært en «uhørt bevæpning» bare fem år tilbake var i minste laget for moderne luftkamp. Mange Mk.II fikk derfor «b-vinger» med seks i stedet for fire maskingevær, slik at hvert fly hadde 12 Browning maskingevær. B-versjonen fikk også noe lengre spinner enn Mk.IIa versjonen og nådde ut til avdelingene på vårparten 1941. Canadiskbyggede versjoner med Pacard-motor fikk betegnelsen Mk.XII. Mange av disse ble senere bygget om til å ta «c-vinge» med maskinkanoner i stedet for maskingevær.
Mk.IIc
Eksperimenter med 20mm maskinkanoner under Slaget om Storbritannia hadde ikke vært vellykkede, men i 1941 kom det nye 20 mm Hispano kanoner. Hurricanens vingekonstruksjon tillot å montere to kanoner i hver vinge. Den nye «c-vingen» ble også utstyrt med feste for 250 og 500 punds bomber eller dropptanker. Dette gav Hurricanen en voldsom ildkraft, men gjorde den samtidig enda langsommere i forhold til de nye og forbedrede tyske jagerne. Mk.IIc-versjonen ble i all hovedsak brukt til angrep på bakkemål, men også som nattjagere.
Det ble bygget en egen variant med to seter (Mk. T IIc) for det persiske flyvåpnet. Versjonen ble bare bygget i to eksemplarer.
Mk.IId I 1941 ble det utviklet en egen versjon til bruk mot stridsvogner. Disse hadde en 40mm maskinkanon i egne gondoler under hver vinge, samt to enkle maskingevær utstyrt med sporlysammunisjon for å hjelpe til å sikte. Det var ekstra panserplater rundt cockpiten og radiatoren. Versjonen nådde ut til skvadronene i 1942 og ble særlig benyttet i Afrika der den ble kalt «den flygende bokseåpneren».
Mk.IIb, IIc og IId tropeversjon Under ørkenkrigen i Afrika fik Hurricanen ettermontert et sandfilter. Dette senket hastigheten ytterligere i forhold til de tyske jagerne.
[rediger] Mk.IIe og Mk.III
En ny planlagt forbedring av d-vingene ble etter hvert så ekstensiv at den ble gitt en egen produksjonsmodell, se Mk.IV. Under Slaget om Storbritannia var det frykt for at Rolls-Royce ikke ville være i stand til å produsere nok Merlin-motorer, og det ble planlagt en egen modell som kunne ta amerikanskbygde Pacard Merlin, men versjonen ble skrinlagt da Rolls-Royce holdt produksjonen oppe.
[rediger] Mk.IV
Den siste store forbedringen av Hurricanen var å innføre en ny og forbedret vinge som i en håndvending kunne bytte på å ta to bomber, to 40 mm maskinkanoner eller åtte 60-punds raketter. Den nye modellen ble utstyrt med Merlin 24 eller 27 motor med 1,620 hestekrefter (1,208 kW) og ørkenfilter.
[rediger] Mk.V
I 1943 var Hurricanen for alvor utdatert. Den nye Hawker Typhoon var under produksjon for å ta over for Hurricanen. To Mk.IV ble utstyrt med firebladers propell og en Merlin 32 motor og gitt betegnelsen Mk.V, men modellen kom aldri i produksjon.
[rediger] Kanadiske Hurricaner
Forsøket med å utruste Hurricane med Pacard-produserte Merlin-motorer stoppet opp i England, men fortsatt i Canada. De canadiske modellene fikk betegnelsen Mk.X og oppover.
Mk.X og XI De to første canadiskbyggede modellene var utstyrt med Pacard Merlin 28 med 1300 hestekrefter (969 kW) og åtte maskingevær. I alle praktiske henseende var den lik en britiskprodusert Mk.IIa. 490 Mk.X og en ekstra serie med 50 Mk.XI ble bygget. Mange av de kanadiskbyggede maskinene havnet i Sovjet i forbindelse med Lend-lease-avtalen.
Mk.XII Mk.XII-varianten ble utstyrt med den forbedrede Pacard Merlin 29. Versjonen ble i utgangspunktet utstyrt med «b-vinge» med 12 maskingevær, men de fleste ble senere bygget om til c-bevæpning med fire 20 mm maskinkanoner. En egen Mk.XIIa variant ble utstyrt med åtte maskingevær for å være lettere og mer manøvrerbar.
[rediger] Sea Hurricane
Royal Navy benytte også Hurricane. De som ble bygget om spesielt for bruk på sjøen fikk navnet Sea Hurricane, ofte kalt Hurricats.
Sea Hurricane Mk.Ia Konvoier med forsyninger fra Storbritannia til Murmansk hadde behov for luftstøtte mot lavflygende tyske bombefly eller observasjonsfly som peilet inn konvoien for ubåter. Ingen fly hadde tilstrekkelig rekkevidde til å dekke konvoiene ute i Nordishavet. Det ble derfor eksperimentert med å utruste mer eller mindre utrangerte Hurricane Mk.I med en festeanordning for å skytes ut med katapult. Ideen var at flyet skulle skytes ut, jage bort eller skyte ned det fiendtlige flyet og piloten hoppe ut i fallskjerm eller buklande flyet på havet. 50 slitne Mk.I-jagere ble omgjort til Hurricats. Minst en av dem brøt sammen av kreftene i katapultutskytingen under test.
Sea Hurricane Mk.Ib Den neste versjonen ble bygget om fra Mk.IIa-maskiner. De fikk en halekrok i tillegg til utskytingsanordning. Disse flyene kunne lande på svært korte hangarskip som egentlig bare var vanlige lasteskip med et lite tredekk. 340 fly ble konvertert til denne modellen.
Sea Hurricane Mk.Ic C-versjonen var identisk til b-versjonen, men utrustet med fire 20 mm maskinkanoner I stedet for åtte maskingevær. 400 fly ble konvertert fra Hurricane Mk.IIb og c jagere.
Sea Hurricane Mk.IIc Mk.II-modellen hadde egne radio for bruk på havet i tillegg til halekrok og festeanordning for katapultutskytning. Denne modellen var ment til bruk på regulære hangarskip. Alle hadde «c-vinge» med fire 20 mm kanoner.
Sea Hurricane Mk.XIIa Canadiskbygget Sea Hurricane, basert på en ombygget Mk.XIIa.
[rediger] Spesifikasjoner
| Dimensjoner | Hawker Hurricane IIC |
|---|---|
| Vingespenn | 12,19 m |
| Lengde | 9,84 m |
| Høyde | 4,0 m |
| Vingeareal | 23,92 m² |
| Tomvekt | 2 605 kg |
| Ytelser | |
| Topphastighet | 547 km/t (21 000 fot/6 400 m) |
| Maksimal lastet vekt | 3 950 kg |
| Annet | |
| Motor | 1× Rolls-Royce Merlin XX væskeavkjølt V-12, (1 185 hk ved 21 000 fot) |
| Bestykning | 4× 20 mm Hispano Mk II kanon |
| Våpenlast | 2× 250 lb eller 500 lb bomber |
 |
Commons: Hawker Hurricane – bilder, video eller lyd |
