I arabisktalende land brukes begrepet i en utvidet betydning, om alt som er tillatt under islams lov. Motsetningen er haram, som brukes om alt som er forbudt. Denne bruken av begrepene omfatter tillatt språkbruk, påkledning og oppførsel.
I vestlige land brukes begrepet halal om islamske lover for mat, og spesielt islams slaktemetode. For en rettroende muslim er det ikke tillatt å spise kjøtt som ikke er tiberedet etter halal-skikk. Det er likevel presisert at det kan tillates dersom alternativet er at man kan sulte ihjel.

[rediger] Halal som slaktemetode

For at kjøtt skal være tillatt å spise, bør en rekke betingelser være oppfylt. Noen av disse er absolutte krav, mens andre er mer å betrakte som anbefalinger.

For det første må dyret i seg selv være tillatt å spise. Av kjøtt som ikke er tillatt å spise (haram) er grisekjøtt det viktigste og det som håndheves strengest. Men forbudene omfatter også firbente dyr som spiser andre firbente dyr (f.eks. tiger, rev, ulv), mens dyr som brukes til transport bør helst ikke spises og bli kalt for "makrouh" (som f.eks. kamel og hest), og dyr som slikker i seg vann (kattedyr, hunder) er også haram. Reglene om tillatte og forbudte dyr samsvarer i stor grad med budene om rene og urene dyr i Det gamle testamente (3.Mos 11 og 5.Mos 14 3-21).
Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes. Etter norsk lov må alle dyr som slaktes bedøves før blodtapping (Dyrevernloven §9). Bedøving før slakting bryter ikke med halal, så lenge dyret fortsatt er levende når det slaktes.
Dyret skal ikke utsettes for unødig smerte. Derfor må slaktekniven være skarp, og slakteren bør være kvalifisert.
Slakteren bør være muslim. Men Koranen tillater også kjøtt av dyr som er slaktet av «skriftfolkene» ahl ol-kitab, det vil si jøder og kristne.
Slaktingen bør skje i Guds navn, ved at slakteren sier «bi-smi llah Allaho Akbar» (i Allahs navn Gud er større). Dette er ikke et absolutt krav.
Dyret bør legges med hodet mot Mekka (qibla). Dette er ikke et absolutt krav.

[rediger] Halal i Norge

På 1990-tallet ble det avslørt tilfeller av ulovlig halal-slakting i Norge. Slaktemetodene som ble benyttet var i strid med Dyrevernloven, fordi dyrene ikke ble bedøvet. Ulovlig halal-slakting forekommer fremdeles^{[trenger referanse]}.

Fra 2000 har halal-slakting i regulerte former skutt fart. Gilde opprettet et eget datterselskap for Halal-produker i 2001 – Alfathi AS, som er godkjent av Islamsk Råd Norge. I dag omsettes trolig omtrent 300 tonn halal-kjøtt per år i Norge. I tillegg til rene kjøttprodukter markedsføres bearbeidede produkter og ferdigmat, som for eksempel ferdigpizza, posteier, pølser og burgere. I 2005 ble Gilde kritisert av kristne og sikher for å selge halal-slaktet kjøtt uten spesiell merking. Fra høsten 2005 har Gilde merket alt halal-slaktet kjøtt.