ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Pizza - Wikipedia

Pizza

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Peperoni-pizza
Peperoni-pizza

Pizza er en pailignende matrett som består av en bunn, hovedsakelig laget av hvete, med ulikt fyll på, som for eksempel tomat, ost og/eller kjøtt. Retten kommer opprinnelig fra Italia med tynn bunn, men er blitt videreutviklet i USA med tykkere bunn og mer fyll og har derfra spredd seg til store deler av verden som en form for hurtigmat.

Pizzaer er som regel runde og har fyllet oppå, men det finnes også andre varianter som for eksempel firkantede bunner eller ved at bunnen er brettet og lukket rundt fyllet (calzone). Pizza spises over hele verden i alle mulige sammenhenger, enten hjemmelaget, stekt frossenpizza, ferdiglaget på pizzeria/restaurant som tas med eller spises der. I Norge selges ferdiglaget pizza fra vel 1000 pizzarestauranter.

[rediger] Den italienske pizzaen

I den italienske pizzatradisjonen bruker man en svært tynn bunn (ofte ikke mer en noen millimetetre), og retten blir stekt på kort tid (ca. 2 minutter) ved høy temperatur (450°C), ofte i en spesiell vedfyrt ovn, noe som gir en sprø skorpe. Tradisjonelt brukte man det man hadde i huset til å ha på pizzaen, for eksempel en tomat, noen oliven og litt ost. Navnet pizza betyr egentlig rot.

Visse kombinasjoner ble fastsatte typer og har fått navn, for eksempel Napoletana, Margherita og Quattro Stagioni. I dag får en helst pizza på en pizzeria som har spesialisert seg på retten. Pizzabakerne håndterer deigen på et elegant vis, ved å svinge den i lufta for å raskt lage en tynn pizza, og de beste deltar i konkurranser.

[rediger] Den amerikanske pizzaen

Amerikansk pizza
Amerikansk pizza

Det var italienere som var flyttet til USA som innførte retten der, men de gjorde også noen endringer. Pizzabunnen ble tykkere og mykere, og man økte mengden av fyll og antallet ingredienser i fyllet. I stedet for å ha osten under resten av fyllet ble det vanlig med et tykt lag med ost over resten.

Mens den italienske pizzaen må spises fersk, kan en fryse ned amerikanske pizzaer for senere å varme dem opp i igjen i en stekeovn. Den flate formen gjør dem også lette å frakte både kalde og varme. Dermed er pizza blitt en enkel og populær type hurtigmat, som man kan nyte både hjemme og ute, levert med bud eller laget selv. Pizza er sunnere enn mange andre typer hurtigmat fordi den inneholder flere ulike matsorter som dermed kan gi flere ulike næringsstoffer. Som annen hurtigmat er den likevel temmelig fet og er ikke bra for kroppen i store mengder.

[rediger] Eksterne lenker

Commons har flere bilder og annet multimedieinnhold om Pizza


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -