Genetisk modifisert organisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Genetisk modifisert organisme (GMO) er en organisme der det genetiske materialet (arvestoffet) har blitt endret ved hjelp av genteknologi, såkalt rekombinant DNA-teknologi. Med rekombinant DNA–teknologi smeltes gener fra to ulike kilder sammen in vitro. Den endrede gensekvensen settes, ved hjelp av ulike teknikker, inn i en organisme der genet så utrykker den ønskede funksjonen.
[rediger] Betydning og utbredelse
Genmodifiserte organismer har blitt utviklet innen de fleste organismegruppene. Mest kjent er kanskje genmodifiserte kulturplanter (soya, mais, bomull, raps, bete, tobakk, potet, ris) som blant annet er modifisert til å kunne tåle visse plantevernmidler eller selv inneholde gener som produserer insektgifter.
I 1982 var produktutviklere i det amerikanske kjemiselskapet Monsanto de første som modifiserte genene i en plante - en soyabønne. Det første dyrkingsforsøkene med genmodifisert soya tilpasset selskapets herbicid, Roundup, såkalt «Roundup Ready Soybean», startet i 1987. Selskapet har i dag en markedsandel varierende fra 70-100% på forskjellige genmodifiserte vekster.
Kulturplanter har også blitt modifisert slik at næringsinnholdet i planten endres, et eksempel er «golden rice» der ris ble modifisert for å inneholde beta-karoten.
Innen farmasøytisk industri er genmodifiserte bakterier i stand til å produsere f.eks insulin og andre kompliserte, organiske molekyler i mengder og til priser som ville vært umulig uten disse.
[rediger] Skepsis
Det foregår svært mye forskning på området, ikke uten kontroverser.
De europeiske landene har tradisjonelt vært skeptiske til å ta i bruk genmodisfiserte planter på grunn av stor usikkerhet rundt effektene på miljøet. I USA, Canada, Brasil, Argentina og Kina har dyrkingen av genmodifiserte planter i stor grad overtatt for deres naturlige artsfeller, men Europa åpner stadig for dyrking av flere arter. I Norge er det forbudt å dyrke genmodifiserte planter.
Mye av skepsisen mot genmodisfiserte planter går på de ukjente effektene av å slippe løs disse genene i naturen. Mange av de modifisertet genene er resistensgener, eller gener som gjør en avkommet av en plante steril. Faren for spredning av resistensgener fra kulturplantene til skadegjørere er til stede og ikke umulig. Ensidig bruk av noen få plantevernmddler vil øke presset på skadegjøreren og vil kunne fremprovosere resistens i langt raskere takt enn hvis ulike midler ble benyttet.
