Genteknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Genteknologi kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge og endre arvestoffet i planter, dyr og mikroorganismer for å fremstille produkter til for eksempel industrielle eller medisinske formål. Genteknologien kan også brukes til å overføre DNA fra en organisme til en annen for å gi denne en helt bestemt ny egenskap.

I dag kan genteknologien utvikles kraftig og det er mange som mener at den innen år 2050 vil ha endret den gjennomsnittlige levealderen for mennesker til 90 år. Hvert år fødes rundt 1 av 10 mennesker med en genfeil som ikke er arvelig. Forskere mener at om 10 år kan disse genfeilene lukes vekk under gradviditeten. Videre kan vi, dersom teknologien fortsetter utviklingen, om 30 år tildels bestemme hvordan barna våre skal se ut.^{[trenger referanse]}

Genteknologi er å isolere arvematialet DNA(gener) fra en organisme, isolere det, karakterisere det, og putte det inn i en annen celle, slik at den nye cellen får de nye genenes egenskaper.

Genteknologiens tre viktigste verktøy er plasmider, enzymer og bakterier. Plasmid er små sirkelformede DNA molekyler fra bakterier. De kan lett overføres fra en bakterie til en annen som da kan få nye egenskaper. Det er flere måter å sette inn egenskaper, eks ved at det sprøytes gener inn (mikroinjeksjon) eller ved at de skytes inn med en genkanon.

Fire hovedtrinn under genforskning: 1. Dele opp DNA i mindre biter 2. Produksjon av rekombinat DNA 3. Kloning 4. Kartlegging av rekombinat DNA

Genteknologi går ut på å bytte om gener fra en levende organisme til en annen.

"Den genetiske koden er en rekkefølge av tre baser og DNA-molekylet, kalt triplettkoder. Eksempelvis gjelder èn triplettkode for aminosyre. Rekkefølgen av triplettkodene i DNA-molekylet bestemmer rekkefølgen av aminosyrer i et protein."

[rediger] The Human Genome Organization

The Human Genome Organization (HUGO) hadde som formål å kartlegge menneskets totale DNA. Prosjektet startet i 1990 og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig allerede i 2003. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25.000 genene til mennesket er det fremdeles en lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million proteinene i menneskekroppen. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet proteomikk som handler mer om akkurat dette.

Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner (insulin). For bedre avlinger i jordbruket og i etterforskning av kriminalsaker (DNA spor).

• I landbruket kan man sette inn gener i f.eks planter slik at plantene tåler for eksempel kulde eller ugressmidler, plantene blir mer robuste.
• I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.
• I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en celle som inneholder DNA, for eksempel en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på f.eks gjerningsstedet.