Forsvarets forskningsinstitutt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en statlig forskningsinstitusjon underlagt Forsvarsdepartementet med ansvar for forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI er et tverrfaglig institutt som representerer fagene matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap, historie og økonomi.

FFI ligger på Kjeller ved Lillestrøm, 25 km utenfor Oslo. Instituttet har også en forskningsenhet på Karljohansvern i Horten.

[rediger] Historie

FFI har sine røtter i Forsvarets overkommando i London sitt tekniske utvalg (FOTU) som i 1944 foreslo at det skulle etableres et eget militært forskningsinstitutt underlagt Forsvarsdepartementet. Forslaget møtte motstand, men hadde en sterk tilhenger i Jens Chr. Hauge og 11. april 1946 ga Stortinget tilsutning til opprettelse av Forsvarets forskningsinstitutt.

Instituttet hadde som oppgave å holde myndighetene oppdatert om den militærteknologiske utviklingen, utvikle utstyr og bidra til utviklingen av norsk industri på områder av militær interesse. Instituttet ble etablert med høye ambisjoner, som ble fulgt opp av generøse bevilgninger. Det hadde sitt eget atomprosjekt som senere ble overført til Institutt for atomenergi (IFA), og forsket på nye teknologier som sonar, radar, missiler og telekommunikasjon. Dette arbeidet ga resultater som fikk betydning i sivil sektor.

Utover 1950-tallet fikk Norge teknologisk- og våpenhjelp hjelp fra NATO-partnerene og behovet for egenutvikling av våpen ble mindre, og FFI kunne konsentrere innsatsen til spesielle nisjer, ofte i samarbeid med alliansepartnerene. Fra 1953 og i ti år fremover mottok FFI store midler gjennom det amerikanske Mutual Weapons Development Program (MWDP), et resultat av denne støtten er utviklingen av antiubåtvåpenet Terne.

Fra midten av 1960-årene satset FFI på utvikle teknologer i samarbeid med USA som dro nytte av norges stategiske beliggenhet for å overvåke situasjonen i Sovjetunionen. Sentralt i dette arbeidet var utviklingen av et deteksjonsanlegg for atomspregninger. FFI utviklet etterhvert en teoretisk systemanalyse som gjorde instituttet til en sentral premissleverandør i norsk forsvarspolitikk, i mangel på offiserer med krigserfaring.