Fedme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Fedme**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*

Kraftig overvektig ung mann med kulemage, bryster og strekkstriper
ICD-10 kode:	E66
ICD-9 kode:	278
ICPC-2:	T82
DiseasesDB	9099

Fedme er en tilstand som rammer de naturlige energireservene, lagret i menneske- og pattedyrkroppen har hvor det kan påvirke helsen. Fedme hos ville dyr er relativt sjeldent, men er vanlig hos husdyr som gris og kjæledyr som kan bli gitt for mye næring og trent for lite. Hos mennesket er fedme generelt ansett å være hovedårsaken til helseproblemer.

Helseegionene i Norge etablerte i 2005 behandligstiltak for sykelig overvekt.

Nest etter røyking er fedme og fedmerelaterte sykdommer den viktigste årsaken til tidlig død. Foruten helseskader resulterer fedme i store samfunnskostnader.

Det er en økning av sykelig overvekt i Norge. Hver femte nordmann har fedme, mens én av femti er sykelig overvektig.

Mens vitenskapelige og kulturelle definisjoner av fedme er i stadig endring, er det akseptert at for stor kroppsvekt kan føre til ulike former for sykdommer, særlig hjerte- og karsykdommer. Inngrep som vekttap og medisinering er ofte anbefalt for å redusere denne risikoen, og mange mennesker går gjennom vekttaps-program for sin helses skyld, så vel som estetiske årsaker.

Fedme kan lett forveksles med det kosmetiske underhudsfettet som normalt forekommer hos mennesker, som en viss del av er helt normalt.

Innhold

1 Definisjon
2 Årsaker
- 2.1 Medvirkende faktorer
3 Behandling
4 Kulturell og sosial betydning
- 4.1 Kultur og fedme
- 4.2 Populærkultur
5 Se også
6 Eksterne lenker

[rediger] Definisjon

Sammenliknende grafisk oversikt for populasjonen med fedme i OECD-medlemsland.

Grafisk oversikt som viser BMI-verdiene hos voksne personer i Nederland i perioden 1981-2006. Rød kurve representerer kvinner, grønn menn og blå gjennomsnittet.

Søylediagram som viser andelen overvektige barn i USA i prosenter av alle barn i fem tidsperioder fra 1960. Ifølge oversikten var 16 % av alle amerikanske barn overvektige i perioden 1999-2002 mot bare 4-5 % i 1963-1970.

Grensene og definisjonen for fedme blir stadig endret. Hos mennesker er det mest vanlige statistiske målet på fedme BMI (body mass index), også kalt KMI (kroppsmasseindeks), som blir beregnet ved å dele en persons vekt på kvadrathøyden; kg/m². Det er dog ikke satt noe spesifikk grense. BMI-systemet ble skapt på 1900-tallet av den belgiske statistikeren Adolphe Quetelet for å beregne under- og overvekt.

BMI på over 25 anses av det amerikanske kreftforskningsinstituttet som overvekt. En BMI på over 30 anses som fedme, og ved 40 har man en ny grense - Sykelig overvekt. BMI på mellom 18,5 og 25 anses som det ideelle sunnhetsmål, mens en person med BMI på under 20 anses av mange andre kilder å være undervektig. I Norge i dag er personer med en BMI på over 40, eller 35+ tilleggs problemer definert som kronisk syke. Disse personene har da krav på hjelp til behandling fra det offentlige, dette går via fastlegen.

I Asia er det gjennom epidemiologiske studier funnet at en større andel asiatere lider av fedme-relaterte tilstander ved lavere BMI. Det er også funnet at afrikanere, afro-amerikanere og polynesere har en større andel mager kroppsmasse (lean body mass) versus fett, og deres BMI-grenser for overvekt og fedme vil da være høyere. En sterk atlet kan lett klassifiseres som overvektig på grunn av tung muskulatur. Grensene definert over vil dermed være noe annerledes fra person til person og folkeslag til folkeslag, og BMI kan derfor ikke brukes for å sette en komplett diagnose. Den kan kun brukes til å antyde problemene.

I praksis kan man i de fleste eksempler av overvektighet som kan være skadelig for helsen, se med det blotte øye at fett er et problem for vedkommende. I disse sakene kan BMI brukes for å gi et enkelt bilde for pasienten å forstå.

[rediger] Årsaker

Fedme er et stadig voksende livsstilssykdom blant barn, voksne og de fleste mødre, særlig i den vestlige verden der svært mange overspiser billig mat og beveger seg for lite. Samtidig er fedme skambelagt, og overvektige har svært liten status i populærkulturen og makthierarkiet i samfunnet.

[rediger] Medvirkende faktorer

Fedme er ansett å være forårsaket av et stort kaloriinntak og mindre kaloriforbruk. Faktorer som kan være medvirkende i denne ubalansen inkluderer:

Begrenset trening og en stillesittende livsstil
Genetisk predisposisjon (arvelig belastning)
En høyglykemisk diett (for eksempel en diett som inneholder måltider som gir høyt blodsukkernivå)
Jojo-slanking, hvor tapt muskelmasse erstattes av kroppsfett ved ny vektøkning
Underliggende sykdommer (for eksempel hypothyreose)
Spiseforstyrrelser
Stressfull mentalitet
Dårlig søvnkvalitet

Som med mange medisinske tilstander, utvikler fedme seg ofte fra en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer.

[rediger] Behandling

Den vanligste behandlingsformen for overvekt er en energibegrenset diett og økt trening. Til tross for at dette kan kurere fedme og overvekt, er mange pasienter ikke i stand til å ta de påkrevde ofrene.

Det er i forskningen også fokusert mye på medisiner for å komme fedmen til livs, som er sett på som det største helseproblemet industriland står ovenfor. Dog har ernæringseksperter og doktorer uttrykt at disse forskningsmidlene heller skulle vært brukt til veiledning i god ernæring, sunne matvaner og promotering av en aktiv livsstil.

«Slankeoperasjoner» har blitt løsningen for mange overvektige mennesker, og det finnes flere forskjellige typer operasjoner. Disse er risikofylte og krever en livslang endring i pasientens diett.

16. juli 2004 klassifiserte United States Department of Health and Human Services offisielt fedme som en sykdom. I Norge tok Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad til ordet for å slanke nordmenn kun kort tid etter hun inntok ministerposten i 2005. Fagfolk og politikere er satt i arbeid for å lage en handlingsplan for å få nordmenn til å spise mindre sukker og være oftere i aktivitet. Bakgrunnen for denne handlingsplanen, er ønsket om å forebygge fedme og sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes, og da særlig den kostholdsrelaterte diabetes II.

Et faremoment ved for sterk fokusering på skadevirkninger ved fedme, kan være at personer utvikler spiseforstyrrelser.

[rediger] Kulturell og sosial betydning

[rediger] Kultur og fedme

Venus fra Willendorf er en verdensberømt aktskulptur fra slutten av eldre steinalder. Figuren har med sin overdrevne fedme og kvinnelige former blitt tolket som et symbol for fruktbarhet.

I flere menneskelige kulturer er fedme assosiert med attraktivitet, styrke og fertilitet. Noen av de eldste kjente kulturelle artifakter, kjent som Venuser, er små statuer som representerer en fet kvinnelig figur. Til tross for at deres kulturelle signifikans ikke er kjent, er de spredt vidt utover det pre-historiske middelhavsstrøk og europeiske kulturer, som indikerer en sentral rolle for den fete kvinnelige fasongen i magiske ritualer og synliggjør en kulturell aksept for denne kroppsformen.

Til sammenlikning med dagens vestlige kultur, er den unge og magre kvinnen vel ansett av både menn og kvinner. Selv om den kvinnelige kroppen er predisponert for proporsjonalt mer fett og den mannlige for mer muskler, er ikke den lille og kraftige kvinnen ansett som vakker eller seksuelt attraktiv i så stor grad som disse historiske artifaktene viser.

Fedme fungerer som et symbol på velstand og suksess i kulturer hvor næringstilgangen er knapp. Langt inn i den moderne historiske perioden i de europeiske kulturer, hadde fedme denne rollen her også. Men etterhvert som næringstilgangen økte, ble det mer et synlig tegn på god appetitt og også sensualitet og erotikk . Dette var spesielt et tema i den billedkunsten, slik som i maleriene til Rubens (1577–1640) som ofte brukte fermen, kvinnelige aktmodeller som har gitt oss beskrivelsen rubenesque («rubenesk» eller «rubensaktig»). I moderne tid har dette kommet til uttrykk blant annet gjennom slagord som «big is beautiful» («stort er vakkert»).

Fedme kan også bli sett på som et symbol for et prestisje-system. Typen mat, mengden og måten den serveres på er viktige kriterier i sosiale klasser, samt en synliggjøring av den enkeltes personlighet og smak.

Dagens kulturer som «tillater» fedme i større eller mindre grad, inkluderer afrikanske, arabiske og indiske kulturer samt kulturer i Stillehavet. I vestlige kulturer har fedme kommet til å bli sett mer på som en medisinsk tilstand, og har også blitt et sosialt problem for mange som er rammet av det. Dette har ført til fremveksten av grupper som jobber for aksept av overvektige mennesker.

[rediger] Populærkultur

Ulike stereotyper av fete mennesker finnes i populærkulturen. En vanlig stereotyp er den fete karakteren som har en varm og trygg personlighet, som for eksempel den godslige julenisse-figuren. Det er like vanlig med en stereotyp med den fete og slemme bøllen og tidligere også den velfødde, egosistiske kapitalisten eller presten.

I tegneserier og filmer representerer tjukke personer tradisjonelt karikerte stereotypier som ufikse og vennløse bøller, nerder, mobbeoffer eller komiske skikkelser.

Overvektig mann fra 1660-tallets Italia. Overvekt var tidligere ofte uttrykk for vellevnet, det vil si et «behagelig» liv med mye mat og lite kroppsarbeid, men det kunne da som nå også være tegn på sykdom eller et inaktivt liv.	Den flamske barokkmaleren Peter Paul Rubens (1577-1640) er særlig kjent for sine malerier av svulmende, pæreformede, sensuelle kvinnekropper. Bildet viser «De tre gratier» som i romersk mytologi var gudinner blant annet for skjønnhet, ynde og glede.	Buddha-figuren framstilles ofte som en rund, tykkfallen figur som har oppnådd indre ro og tilfredshet. Buddha betyr «den opplyste» og ble først brukt om Buddhismens grunnlegger, den indiske prinsen Siddharta Gautama. Statuen på bildet forestiller den «leende Buddha» eller Hotei, en tjukk lykkegud i buddhistisk, taoistisk og shintoistisk tradisjon som bygger på en kinesisk munkefigur.	Kroppslig tyngde og pondus symboliserte i århundrer alder og erfaring, rikdom, makt og posisjon. Illustrasjonen viser karikerte, vestlige kapitalister på en sovjetrussisk propagandaplakat fra 1920-tallet. I dag er det ofte medlemmer av den velutdannede og høytlønte samfunnseliten som holder seg slanke, mens underklassen overspiser billig ferdigmat uten riktig næring.
Den amerikansierte julenissen med kulemage er uttrykk for den utbredte oppfatningen i vestlig populærkultur av tykke mennesker som livsglade og tilfredse, vennlige og harmløse.	Den tyske nazisten og flyvåpenmarskalken Hermann Göring ble i sin samtid sett på som kraftig overvektig, selv om han med våre dagers målestokk ikke var ekstrem. Bildet viser en noe magrere Göring i fangenskap 9. mai 1945. Han bryter for øvrig den tradisjonelle forestillingen om den trinne herren som en godslig figur.	Denne skulpturen av den svenske billedkunstneren og skribenten Marianne Lindberg De Geer utenfor Konsthallen i Växjö i Sverige er ment som en protest mot overdreven opptatthet av kroppsidealer i moderne, vestlig kultur. Skulpturen viser en tjukk og en anorektisk kvinne.