Diabetes mellitus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Diabetes mellitus**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*
ICD-10 kode:	E10 - E14
ICD-9 kode:	250
ICPC-2:	T89 - T90
DiseasesDB	3649
MeSH	C18.452.394.750

Diabetes mellitus, ofte kalt sukkersyke, er en sykdom som skyldes at det ikke produseres insulin i bukspyttkjertelen (type 1), eller at organismen ikke kan bruke insulinet på normal måte (type 2). Begrepene insulinavhengig diabetes mellitus (type 1) og ikke-insulinavhengig diabetes mellitus (type 2) brukes også enkelte steder. I tillegg finnes graviditetsdiabetes og sekundærdiabetes som har samme symptomer men ulike årsaker enn diabetes.

Type 1 (insulinavhengig diabetes) oppstår i alle aldersgrupper, en er mest vanlig hos barn ungdom og unge voksne. Type 2 rammer for det meste personer over 40 år samt overvektige. Forekomsten øker sterkt med alderen. Sistnevnte type har ofte blitt kalt «gammelmannsdiabetes», men i de senere år har gjennomsnittsalderen hos de som får den sunket betraktelig, og den regnes langt på vei som en livsstilssykdom. Graviditetsdiabetes ligner type 2-diabetes men forsvinner når graviditeten er avsluttet. Sekundær diabetes er når diabetes forårsakes av en annen sykdom. Den kan oppstå etter en betennelsestilstand i bukspyttkjertelen og som resultat av visse medisinske behandlinger.

Svært mange diabetikere går lenge før diagnosen blir stilt, fordi symptomene hos voksne sjelden blir akutte før etter lang tid. Vanlige symptomer er sterk tørste, hyppig vannlating, og vekttap uten tilsynelatende grunn. Det har i senere tid blitt ført kampanjer for å få flest mulig til å teste blodsukkernivået jevnlig, enten selv ved hjelp av et enkelt måleapparat, eller hos lege.

I Norge er 250.000 personer rammet av diabetes. Om lag 25.000 har type 1-diabetes, mens resten har type 2-diabetes. Om lag halvparten av dem med type 2-diabetes har ennå kke fått diagnosen, og lever i dag med diabetes uten selv å vite om det. Innvandrere fra India, Pakistan, og Sri Lanka er mest utsatt til å få type 2-diabetes.

Hvert år blir mellom 6000 og 7000 nordmenn rammet av diabetes. 600 får diagnosen type 1-diabetes, hvorav om lag 250 barn under 15 år. Resten blir rammet av type 2-diabetes^[1].

På verdensbasis regner man med at 246 milloner mennesker er rammet av diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil være fordoblet innen 2025.

[rediger] Effekt og symptomer

Insulinet benyttes til å flytte sukker mellom utsiden av cellene til innsiden av cellene så cellene skal kunne nyttiggjøre seg sukkeret i blodet. Ved insulinmangel hos en diabetiker hoper sukker seg opp i blodet og utskilles etter hvert i urinen.

Symptomer på diabetes er tørste, økt urinutskillelse, kløe i hud og slimhinner, særlig omkring kjønnsorganene. Langtidsskadene på de minste blodårene i netthinne, nyrer, nerver og føtter gir etter hvert svekket syn, dårlig nyrefunksjon, nedsatt følelsessans og nedsatt sirkulasjon i lemmene og huden. Diabetes kan opptre i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre.

Behandlingen består i å holde sukkermengden i blodet på riktig nivå. Blir den for lav, oppstår hypoglykemi. Føling er en spesiell opplevelse diabetikerene har enten når blodsukkeret er lavt, eller når det synker fort. Hypoglycemi kan oppstå ved for lite matinntak, for mye mosjon eller anstrengelse, eller på grunn av for mye insulin. Pasienten vil merke slapphet, svetting, angst, sultfølelse, synsforstyrrelser, omtåkethet og i verste fall bevisstløshet. Tilstanden kalles også insulinsjokk, som ubehandlet kan føre til koma -> insulinkoma. Dette kan avhjelpes ved at pasienten spiser noen sukkerbiter, drikker sukkerholdig væske eller lignende, gjerne sammen med mat som gir blodsukkerstigning med lenger varighet enn sukker og saft.

Blir mengden blodsukker altfor høy (hyperglykemi) pga. insulinmangel, kan pasienten miste bevisstheten. Tilstanden kalles gjerne sukkerslag.

Over tid kan feil- eller inadekvat behandling føre til senskader. Disse er resultat av at de minste blodårene skades over lang tid med høyt blodsukker. Blodårene som blir rammet er de fineste årene i nyrene, netthinnen i øyet, i perifere nerver og i bena. Dette gir dårlig blodsirkulasjon som kan gi koldbrann i bena, i noen tilfeller med amputasjon som følge. Det kan også føre til synssvekkelse eller blindhet, nyreskade eller ereksjonssvikt og/eller nerveskade.

For en ungdom med diabetes skal blodkarene fungere 50 til 70 år inn i fremtiden. Da er kravene til behandling og blodsukkerkontroll mye strengere enn for pasienter over 70-80 år.

Nedsatt glukosetoleranse innebærer at blodsukkeret er forhøyet i lengre tid enn normalt etter et måltid og blir betraktet som forstadiet til type 2-diabetes.

[rediger] Behandling

Sykdommen kan ikke helbredes, men ved korrekt behandling kan symptomene og skadevirkninger minimeres.

Type 1 behandles oftest med syntetisk insulin, som injiseres subkutant (under huden). Tidligere brukte man gjerne svineinsulin, men i dag oppnås betraktelig bedre resultater med den syntetiske formen. Den finnes i to hovedtyper, hurtigvirkende og langtidsvirkende. Mange insulinpreparater inneholder en kombinasjon av de to som gir optimal virkning gjennom dagen.

Type 2 behandles ofte først forsøksvis med en kombinasjon av diett og tabletter som øker insulinproduksjonen eller -virkningen, eller senker blodsukkeret på annet vis. Ved behov brukes også her insulin; dette har blitt vanligere ettersom pasientgruppen stadig blir yngre. Vektreduksjon vil ofte gjøre blodsukkerbehandlingen betydelig enklere, siden fettvev forbruker uforholdsmessig mye insulin. Mosjon bidrar sterkt til reduksjon av blodsukkernivået og mengden av fettvev. Regelmessig mosjon er derfor viktig for diabetikere.

Ved begge typer er korrekt diett en viktig del av behandlingen. Tidligere var diabetikere avhengige av å holde seg til helt spesielle mattyper, og å veie alt de spiste. I dag er det, takket være en kombinasjon av godt måleutstyr for egen prøvetaking av blodsukkernivå, bedre virkning på syntetisk insulin og bedre system for innholdsdeklarasjoner på matvarer, svært mye enklere å bruke vanlige matvarer. Det som anbefales som «diabetikermat» i dag er regelrett sunn mat uten for mye sukker og fett som hele befolkningen burde holde seg til.

Diabetikere bør spise mange små måltider i løpet av dagen for å unngå store svingninger i blodsukkeret. Når det går lang tid etter et måltid, synker blodsukkeret. Kroppen forsøker å øke blodsukkeret ved å frigjøre glukagon som er et hormon som øker blodsukkermengden. Når det neste måltidet kommer lenge etter det foregående, blir det gjerne et stort måltid som gir betydelig økning i blodsukkeret som allerede økes av glukagon.

Januar 2006 ble det lagt frem dokumentasjon på at CBD, ett av virkestoffene i cannabis, kan bl.a. kraftig redusere celledød i øyne på diabetespasienter. Slik bruk av cannabis er kontroversiell. (ref)

[rediger] Analyser for kontroll av diabetes

Det er kommet flere metoder for å holde oversikt over utviklingen av sukkersyke.

Blodsukkermålere er relativt små apparater med en kontakt som passer til utskiftbare elektroder. En elektrode settes inn i kontakten i måleren. Når måleren er kalibrert og er klar til måling legges en bloddråpe mot en spalte i andre enden av elektroden. I løpet av få sekunder vises blodsukkerkonsentrasjonen i et display på målere. Mange målere har innebygget klokke og hukommelse slik at tidligere målinger kan vises med klokkeslett og dato. Disse målerene deles ut gratis ved apotek og legekontorer til diabetespasienter. Elektrodene får pasientene på "blå resept" på samme måte som de får kjøpt tabletter og insulin mot diabetes til subsidiert pris.
HBA1c er en type hemoglobin som inneholder ett glukosemolekyl dersom blodsukkeret var høyt da hemoglobinmolekylet ble dannet. Siden de røde blodlegemene som inneholder hemoglobin sirkulerer omtrent i tre måneder før de brytes ned, vil mengden av HBA1c være et utrykk for hvor høyt blodsukkeret har vært de siste månedene og kan gi informasjon om blodsukkerreguleringen bør endres hos en diabetiker. HBA1c kan måler ved de medisinske laboratoriene og det er relativt vanlig også å måle det ved fastlegekontorene.
Fruktosamin er et protein i blodet som er koblet til glukosemolekyl og gir en inikasjon på blodsukkernivået de siste få ukene.
Mikroalbumin er et eggehvitestoff som kan skilles ut i urinen når det er begynnende nyreskade på grunn av sukkersyke. Dette bør måles av og til hos sukkersykepasienter for å oppdage slik tidlig skade slik at blodsukkerkontrollen kan gjøres bedre og dermed hindre verre nyreskade.

[rediger] Diabetes Lada

Diabetes Lada er en slags blanding av type 1 og 2. LADA er et akronym for Latent Autoimmune Diabetes in Adults.

[rediger] Kilde

^ Norsk diabetesregister v/ Geir Joner

[rediger] Eksterne lenker

Norges Diabetesforbund
Ungdiabetes
Lettere for barn å lære om diabetes
Foreningen Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS)
[1] Pasienthåndboka.no - ca. 40 dokument om diabetes
Lettlest informasjon
Diabetes Mellitus - utbredelse - behandling - hvordan takle diabetes i hverdagen. ((Powerpoint))

[rediger] Lenker på engelsk

[rediger] Litteratur

Liebl A, Goertz A, Spannheimer A, Reitberger U, Renner R: Assessing cost of complications in patients with type 2 diabetes in Germany. Poster presentation at EASD, Jerusalem September 2000; Diabetologia, Vol. 43:1.
The Diabetes Prevention Program Research Group: Impact of Intensive Lifestyle and Metformin Therapy on Cardiovascular Disease Risk Factors in the Diabetes Prevention Program. Diabetes Care 2005; 28: 888-894
Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE et al.: Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: 393-403

Kategori: Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser

Codice Sconto: E463456

This WebPage/Resource is provided by https://www.classicistranieri.com