Angst
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fletting: Det er foreslått at Angstlidelser blir flettet inn i denne artikkelen eller seksjonen.- For musikkgruppen Angst, se Angst (band)
Angst er en kompleks kombinasjon av følelse av frykt, engstelse og bekymring som ofte blir fulgt av fysiske fornemmelser som hjertebank, brystsmerte og stundom pustevanskeligheter. Angst kan være en normal reaksjon på ytre forhold. Angst kan også oppstå som en hjerneforstyrrelse eller grunnet andre medisinske problemer, inkludert psykiske forstyrrelser.
Som et fenomen innen psykologi blir angst beskrevet som en sterk, ofte uforklarlig urofølelse som ikke er knyttet til en konkret faresituasjon. Denne angstfølelsen kan føre til en atferd som ubevisst er styrt av behovet for å unngå angst.
Angst er på mange måter en forsvarsmekanisme som blir generert når vi står overfor situasjoner som underbevisstheten vår oppfatter som ubehagelige og eller farlige. Denne følelsen forbereder kroppen til å enten sloss eller rømme, og kan føre til unødvendige og ubehagelige bekymringer.
Symptomer på angst er bekymringer, knytting i brystet, hjertebank, problemer med å sove og rastløshet.
Generell angst og spenning for hverdagslige hendelser over en periode på minst et halvt år kan kvalifisere for diagnosen Generalisert angstlidelse[1] (GAD). Opptil en av fem kan ha GAD i løpet av livet, men det er en vanskelig diagnose å stille presist.
Diagnosen GAD har vært knyttet til psykologiske eller andre traumer tidligere i livet, og kan ha en genetisk komponent.
[rediger] Behandling[2]
Kognitiv atferdsterapi[3] som går ut på å gradvis og systematisk møte problemsituasjoner (eksponering) blir mye brukt i behandling av angst. Det bedrer angst og depresjon i løpet av en 4-12-ukers periode.
Mange medikamenter blir også brukt i behandling av angst.
Bruk av benzodiazepiner[4] innebærer risiko for for avhengighet, og mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger dersom disse medikamentene blir brukt under svangerskapet.
Buspiron[5] kan være mindre effektivt for pasienter som nettopp har tatt benzodiazepiner.
Antidepressiver[6] som mipramin, opipramol, paroksetin, sertralin, escitalopram og venlafaxin reduserer symptomer men har bivirkninger. Man kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene.
Når disse medikamentene har blitt sammenlignet, har man sett at de har omtrent samme effekt på å redusere angst. ICPC-2: P74
Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[7]. Den forskningen som er tilgjengelig er av svak metodologisk kvalitet, så det er ikke grunnlag for å anbefale homeopati som behandling.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Boston University Center for Anxiety and Related Disorders
- Helsebibliotekets sider om angstlidelser (norsk)
- Angst (dansk)
- eMedicine article on anxiety (engelsk)
- Nutritional Protocols & Natural Supplements for Anxiety (engelsk)
- Blood test for anxiety (engelsk)
- Anxiety - Angst-informasjon og støtte (engelsk)
- Clinical Evidence - oppdatert informasjon om GAD fra et av verdens aller største tidsskrift
- Gjennomgang av forskning på homeopati ved angst
| Elementære | Forbauselse • Frykt • Glede • Sinne • Sørgmodighet • Vemmelse |
|---|---|
| Andre | Aksept • Ambivalens • Anger • Angst • Apati • Begjær • Behag • Blyghet • Depresjon • Ekstase • Empati • Ensomhet • Entusiasme • Epifani • Eufori • Fanatisme • Fiendtlighet • Forakt • Forelskelse • Forlegenhet • Forundring • Forventning • Forvirring • Frustrasjon • Hat • Hengivenhet • Hevn • Hjemlengsel • Hysteri • Håp • Interesse • Irritasjon • Kjedsomhet • Kjærlighet • Krenkelse • Lidenskap • Lyst • Medlidenhet • Melankoli • Misunnelse • Nysgjerrighet • Panikk • Paranoia • Raseri • Redsel • Rolighet • Samvittighetskvale • Selvmedlidenhet • Sjalusi • Skadefryd • Skam • Skuffelse • Skyldfølelse • Sorg • Stolthet • Sult • Takknemlighet • Tilfredshet • Tilfredsstillelse • Tomhet • Tvil • Tålmodighet • Urettferdighetsfølelse • Våkenhet • Ydmykelse • Ærefrykt |
