Brystkreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

**Brystkreft**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*

Mammogram som viser brystkreft (pilen)
ICD-10 kode:	C50.
ICD-9 kode:	174-175
OMIM	114480
DiseasesDB	1598
MedlinePlus	000913
eMedicine	med/2808

Brystkreft er kreft i brystvev. I den vestlige del av verden er det en kreftform som rammer hver niende til trettende kvinne som når 90 års alder ^[1], og er etter lungekreft den kreftsykdom som rammer flest kvinner. Hyppigheten av sykdommen har steget markant siden 1970-tallet. Selv om det er gjort vesentlige fremskritt for å kunne oppdage og behandle sykdommen på et tidlig stadium, dør omtrent 20 prosent av alle de rammede. Fordi brystet inneholder samme vevsstrukturer hos menn og kvinner, rammer sykdommen begge kjønn. Disposisjon for brystkreft kan også være arvelig.

Brystene består av fettvev, kjertelvev og bindevev. Melkekjertlene i brystene har forgreininger som fører ut av brystet (melkegangene) og ender i brystvorten. I melkekjertlene finner vi opphavet til ca. 80% av brystkrefttilfellene, mens 10-15% av krefttilfellene oppstår i melkegangene. En skiller også mellom svulsttyper som oppstår i selve kjertelen (LCIS) eller i utførselsgangen (DCIS).^[2]

[rediger] Brystkreft i Norge

I Norge er brystkreft den kreftformen som forekommer hyppigst blant kvinner, ca 25% av krefttilfellene blant kvinner er brystkreft. Totalt ble det registrert 2767 nye tilfeller i 2004, hvorav 13 var menn ^[3]. Litt over halvparten av tilfellene rammer kvinner mellom 45 og 64 år, men også i gruppen fra 30 til 54 år er brystkreft den vanligste formen for kreft.

Nye behandlingformer er effektive og brystkreft er en kreftform med relativt god prognose i Norge. Overlevelsesraten har vært økende, og 84% av kvinnene som rammes lever nå lenger enn fem år med denne sykdommen. Av alle kvinner som dør av kreft, har 15% brystkreftdiagnose. Relativt sett er andelen lav.

[rediger] Årsaker til brystkreft

Man kjenner ikke de nøyaktige årsaker til brystkreft, men knytter i vårt land risiko bl.a til arv, hormonelle- og sosioøkonomiske forhold, østrogenbruk, høyde og vekt. Fra 2003 har spesielt bruk av hormonmedisiner vært i søkelyset.

I en norsk studie fra 2004 har man beregnet at andelen brystkrefttilfeller som kan tilskrives bruk av østrogenmedisin (HRT) i forbindelse med overgangsalderen var hele 27%. Dette tilsvarte rundt 300 tilfeller av brystkreft årlig i aldersgruppen 45-64 år rundt årtusenskiftet, i dag ca 400. (Kilder: Bakken K, Alsaker E, Eggen AE et al. Hormone replacement therapy and incidence of hormonedependent cancers in the Norwegian Women and Cancer study. Int J Cancer 2004; 112: 130–4./Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 282-5)

En norsk studie publisert i 2002 (Merethe Kumle et al. Use of oral contraceptives and breast cancer risk: The Norwegian-Swedish Women's Lifestyle and Health Cohort Study. Cancer Epidemiology, Biomarkers & Prevention 2002;11:1375-1381) viste at brukere av p-piller hadde 30% større risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner som aldri hadde brukt denne formen for prevensjon. Kombipiller hadde samme risikonivå som p-piller, mens minipiller i denne studien ikke så ut til å gi økt risiko.

Man regner med at 5-10% av brystkrefttilfellene skyldes arvelige disposisjoner.