Urinveiskreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Urinveiskreft eller blærekreft er den femte mest vanlige kreftformen i Norge. Årlig rammes cirka 1100 mennesker. Tre av fire som rammes er menn, og røykere er spesielt utsatt. Arbeidstakere som har vært utsatt for aromatiske aminer har også økt risiko for å utvikle denne kreftformen.

[rediger] Symptomer

Blod i urinen er det vanligste tegnet på blærekreft.
Hyppig vannlatingstrang og eventuelt lette smerter eller svie ved vannlatingen.
Trykk eller lette smerter over eller bak skambenet

Selv om disse symptomene ikke nødvendigvis har sammenheng meg blærekreft, er det viktig å oppsøke lege for å få en vurdering.

[rediger] Omfang

Blærekreft rammer oftest mennesker over 50 år. Sykdommen forekommer ti ganger så ofte i Vest-Europa og Nord-Amerika som i Øst-Europa og Asia, og hyppigst hos hvite menn.

[rediger] Behandling

Behandlingen vil for det første avhenge av i hvilket stadium sykdommen oppdages, celletype og dessuten av det individuelle sykdomsforløpet hos den enkelte pasient. Generelt kan man si at hvis kreften oppdages mens den ennå er begrenset til blæren, er utsiktene til å bli helt frisk meget gode. Desto mer kreften har spredd seg til omliggende organer, jo dårligere blir utsiktene til helbredelse

Det går et skille mellom helbredende (kurativ) og lindrende (palliativ) behandling. Helbredende behandling innebærer at kirurgen fjerner alt svulstvev fullstendig, eller at alle svulstceller drepes ved strålebehandling. Dette er først og fremst aktuelt når sykdommen er begrenset til selve blæren.

Ved blærekreft er det flere behandlingsformer som er aktuelle: Kirurgi, laserbehandling, stråleterapi og cellegift i tillegg til BCG-behandling ved overfladisk blærekreft.