Benmargskreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Benmargskreft er kreft i benmargen, som er kroppens bloddannende organ. Der produseres det røde blodlegemer (blodprosent), hvite blodlegemer (immunforsvar) og blodplater (blodlevring). I tillegg finnes det andre blodceller i benmargen.

Benmargen finnes vesentlig inne i store knokler som brystbeinet, kragebein, ribbein, ryggraden, bekkenet og de lange knoklene i armer og lår.

Benmargskreft preges av opphopning av en type celler – plasmaceller i benmargen. De syke plasmacellene (kreftcellene) kan også påvirke beinsubstansen i skjelettet.

Innhold 1 Symptomer på benmargskreft 2 Forekomst 3 Behandling 4 Referanser/eksterne lenker

[rediger] Symptomer på benmargskreft

• smerter i rygg eller andre steder i skjelettet
• brudd som oppstår uten åpenbar forklaring
• gjentatte infeksjoner, fordi immunforsvaret er svekket
• tretthet (lav blodprosent) fordi dannelsen av røde blodlegemer er svekket
• generell sykdomsfølelse
• høyt nivå av kalk (kalsium) i blodet, som følge av at kalk lekker fra beinsubstans som er påvirket av kreftceller

[rediger] Forekomst

Benmargskreft forekommer hyppigst etter fylte 55 år. Hvert år oppdages rundt 260 nye tilfeller av denne sykdommen i Norge.

[rediger] Behandling

Mål for behandling av benmargskreft vil i de fleste tilfeller være å lindre symptomer og å drive sykdommen tilbake. Således ansees benmargskreft som en kronisk sykdom man ikke blir frisk av, men som man kan leve med. Vanligvis er det hensiktsmessig å starte behandling først når sykdommen gir plager og symptomer.

[rediger] Referanser/eksterne lenker

• Oncolex/myelomatose
• Kreftforeningen/kreftformer

Pasientforening for benmargstransplanterte