Lungekreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Importert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.

**Lungekreft**
*Klassifikasjoner og eksterne ressurser*

Snitt igjennom lunge fra menneske. De hvite massene øverst er kreftvev. De sorte områdene nedenfor er lungens utseende hos en røyker.
ICD-10 kode:	C33.-C34.
ICD-9 kode:	162
ICPC-2:	R84
DiseasesDB	7616
MedlinePlus	007194
eMedicine	med/1333
MeSH	D002283

Lungekreft innebærer ondartede svulster i lungene. Den vanligste formen ( ca.90%) er bronkogen carcinom, det vil si en kreftform som oppstår i overflatecellene i bronkiene.

Lungekreft en en av de mest dødelige kreftformene som forårsaker ca 3 millioner dødsfall årlig i verden. Av ti pasienter som får diagnosen er det kun ca en som lever lenger enn 5 år.

Tidligere var lungekreft vanligst blant menn, men de siste årene er forskjellen redusert, antagelig på grunn av langt flere kvinnelige røykere de siste tiårene. Nå dør flere kvinner av lungekreft enn av brystkreft, eggstokkreft og livmorhalskreft tilsammen

^[1]

Forskning har vist at den største risikofaktor for lungekreft er lang tids inhalering av kreftfremkallende stoffer. Den dominerende faktor er røyking.

Behandling og fremtidsutsikter er sterkt avhengig av hvilken celletype som utgjør svulstene og hvor langt spredning av svulstene er kommet. Behandlingen består av kirurgisk fjerning, cellegiftbehandling og stråling.

[rediger] Tegn og symptomer på lungekreft

tungpusthet
hoster opp blod/ haemoptyse
langvarig hoste
pesing
heshet
smerter i bryst eller mave
svelgevansker
vekttap, slapphet, nedsatt appetitt

Hvis kreftkulene stenger luftpassasjen i bronkiene vil det gi pustevansker. Det kan også gi opphopning av slim og kan bidra til lungebetennelse.

De fleste kreftsvulster har en rikelig blodforsyning. Kreftvevet er også skjørt og lett å lage rifter i. Dette gjelder også lungekreft. Ved hosting kan det lett bli en rift i vevet med blødning som hostes opp.

Flere mekanismer som oppstår ved langtkommet kreft vil også virke ved lungekreft. Det gjelder redusert muskelstyrke og høyt calciumnivå i blodet. Krefttumorer øverst på lungen kan være i nærkontakt med deler av det sympatiske nervesystemet og gi forandrede svettemønstre og øyemuskelproblemer. Ved affeksjon av nervene som går utover i armene kan muskulaturen i armene bli svakere eller lammet

Siden det er god plass i brysthulen blir kreftsvulstene store før de begynner å gi symptomer og pasienten søker hjelp for dem. Ofte er det allerede spredning av av kreften til andre steder i kroppen. Vanlige steder for metastaser fra lungekreft er ben, ryggrad og hjerne.

[rediger] Diagnose

Ved mistanke om lungekreft, for eksempel om en røyker har hostet opp blod, har mye hoste, vekttap, slapphet eller deler av eller antydninger av dette, er røntgen av brysthulen en av de første undersøkelsene, sammen med endel blodprøver. Dersom det på røntgen sees en rundskygge som kan være en tumor, om det er en sammenfallende del av lungen, atelektase, eller lungebetennelse bør det gjøres videre undersøkelser som bronkoskopi, computertomografi,(CT), magnetisk resonans snittbilder, MRI og vevsprøver, biopsi.

Disse undersøkelsene vil gi informasjon som bidrar til avgjørelsen om pasienten bør opereres, om det er aktuelt med cellegift og/eller strålebehandling.

[rediger] Klassifikasjon

Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på engelsk, og ikke fullstendig oversatt til norsk. En oversettelse fordrer god kjennskap til den faglige terminologien.

**Frekvens av forskjellige typer lungekreft**^[2]
Histologisk type	Frekvens (%)
Ikke-småcellet lungekreft	80.4
Småcellet lungekreft	16.8
Carcinoid^[3]	0.8
Sarkom^[4]	0.1
Ikke-spesifiserbar lungekreft	1.9

Den store majoritet av lungekreft-tilfeller er carcinomer som oppstår i epitel-celler. Det er to hovedtyper av lungecarcinom, kategorisert etter størrelse og utseende av de ondartede cellene som er observert avhistopathologen i mikroskopet: ikke-småcellet lungekreft (80.4%) og småcellet (16.8%) lungecarcinom.^[2] Denne klassifikasjonen, basert på histologiske kriterier, har viktige implikasjoner for prognose og behandling av sykdommen.

[rediger] Ikke-småcellet lungekreft

Ikke-småcellet lungekreft er en undergruppe av sykdommen hvor sykdommen er ensartet. Det er tre hovedundergruppe: skvamøscelle lungekreft, adenokarsinom og storcellet lungekreft.

**Subtyper av ikke-småcellet lungekreft**^[2]
Histologisk subtype		Frekvens av alle lungekrefttilfeller(%)
Skvamøscelle lungekreft		31.1
Adenokarsinom	Adenokarsinom (hvis ikke ytterligere spesifisert)	23.2
	Bronkioalveolært karsinom	3.0
	Adenoskvamøst karsinom	1.2
	Papillært adenokarsinom	0.7
	Mukoepidermoid karsinom^[5]	0.1
	Adenoid cysisk karsinom^[6]	0.04
	Annet spesifisert adenokarsinom	1.1
storcellet lungekreft		10.7
Gigantcelle og spindelcelle karsinom		0.4
Annet/ikke spesifiserbar kke-småcellet lungekreft		8.9

Ikke-småcellet lungekreft, som utgjør ca 31.1% av lungekrefttilfellene,^[2] starter ofte ved en hovedbronkus. Kavitering og nekrose i midten av svulsten er vanlige funn. Godt differensierte svulster vokser ofte langsommere enn andre kreftyper.^[7]

Adenokarsinom utgjør 29.4% av tilfellene av lungekreft.^[2] Det oppstår oftest i perifere lungevev og er oftest assosiert med røyking. Men blant mennesker som aldri har røkt, er adenocarcinoma vanligste form for lungekreft.^[8] A subtype of adenocarcinoma, the bronchioloalveolar carcinoma, is more common in female never-smokers, and may have different responses to treatment.^[9]

Med en andel på 10.7% av lungekrefttilfellene,^[2] large cell lung carcinoma is en hurtigvoksende form som utvikles nær overflaten av lungen.^[10] Det er ofte dårlig differensiert og har en tendens til å metastasere tidlig.^[7]

[rediger] Småcellet lungekreft

Småcellet lungekreft (mikroskopi-bilde fra en et nålebiopsi-preparat)

Småcellet lungekreft er mindre vanlig. Denne typen har en tendens til å oppstå i de store hovedbronkiene, vokser hurtig og blir temmelig store.^[11] The "oat" cell contains dense neurosecretory granules (vesikler inneholdende nevroendokrine hormoner) som kan gi endokrine/paraneoplastiske symptomer.^[12] Selv om sykdommen i utgangspunktet er mer sensitiv overfor kjemoterapi, har denne undergruppen en dårligere prognose og har ofte allerede metastasert ved diagnostidspunktet. Småcellet lungekreft inndeles i Limited stage og Extensive stage disease. Denne lungekreftypen er sterkt assosiert med røyking.^[13]

[rediger] Metastatisk lungekreft

Lungen er et vanlig sted for spredning fra andre deler av kroppen. i artikkelen Kretsløpssystemet kan man se at blodet fra nesten hele resten av kroppen går gjennom hjertet og til lungene, som da vil virke som et filter og fange opp vandrende kreftceller. Ved undersøkelse av slike svulster vil cellebildet være det samme som der kreften kom fra. These cancers are identified by the site of origin, thus a breast cancer metastasis to the lung is still known as breast cancer. They often have a characteristic round appearance on lungerøntgen.^[14] Primary lung cancers themselves most commonly metastasize to the binyrene, lever, hjernen, og knoklene.^[7]

[rediger] Gradering

Lungekreftgradering er en vurdering av grad av spredning av kreftsykdommen fra dens opprinnelsessted. Graderingen er en viktig faktor som innvirker på prognosen og behandlingsmulighetene. Ikke-småcelle lungekreft graderes fra IA ("en A", beste prognose) til IV ("fire", verste prognose).^[15] Small cell lung carcinoma is classified as limited stage if it is confined to one half of the chest and within the scope of a single radiotherapy field. Otherwise it is extensive stage.^[11]

[rediger] Årsaker

Påvirkning av kreftfremkallende stoffer, carcinogener, som stoffene i sigarettrøyk, skaper forandringer i slimhinnene i bronkiene, det vil si de tynnere grenene av luftveiene. Skaden på vevet bygger seg opp over tid til det dannes en kreftsvulst.

Det er fire hovedårsaker til kreft som også forårsaker lungekreft.

Kreftfremkallende stoffer som i sigarettrøyk.
Stråling
Genetisk øket risiko
Virusinfeksjoner

[rediger] Røyking som årsak til lungekreft

Tobakksrøyking, og spesielt sigarettrøyking er den absolutt viktigste årsak til lungekreft, som i teorien burde være den letteste årsaken å unngå. I USA er det beregnet at sigarettrøyking har skylden for 79 til 90% av lungekrefttilfellene.

Sigarettrøyk inneholder 19 forskjellige kjente kreftfremkallende stoffer. Dette forverres av at nikotin demper immunapparatets reaksjon på kreftceller i vevet som er utsatt for disse stoffene.

Både hvor lenge en person røyker og hvor mye vedkommende røyker øker risikoen for å få lungekreft. Dersom personen slutter å røyke vil risikoen minke siden skadelige forandringer i lungene blir reparert og de forurensende stoffene etterhvert fjernes fra lungene.

Flimmerepitelet i luftveiene har små flimmerhår på overflaten som vifter slimet oppover mot halsen og fjerner luftforurensninger. Ett drag sigarettrøyk lammer flimmerhårene i flere timer.

Nyere forskning tyder på at passiv røyking er en langt viktigere årsak til lungekreft enn tidligere antatt og muligens like ille eller verre enn å røyke selv.

[rediger] Asbest

Asbest kan forårsake flere typer lungesykdommer. Det øker risikoen for å få lungekreft. Risikoen for lungekreft blir potensert om personen både røyker og er utsatt for asbest.

Asbest forårsaker en kreftform i brysthinnen/ pleurahinnen som kalles mesotheliom som er helt forskjellig fra den vanlige lungecanceren.

[rediger] Radongass

Radon er en luktfri og fargeløs gass som dannes ved nedbrytning av radioaktivt radium. Dette er igjen et nedbrytningsprodukt av uran som finnes i jordskorpen. Radongass en den nest viktigste årsaken til lungekreft. Strålingen gir ioniserende skader i det genetiske materialet i DNA- molekylene i cellenes kromosomer og kan gi kreftforandringer.

Radongass strømmer normalt opp fra bakken, men det er stor variasjon fra sted til sted. Områder med mye granitt og skifer kan ha betydelig høyere radongassavgivelse fra grunnen.

Det er gjort flere forsøk med ventilasjon av kjellere for å unngå at radogass i boligen. Ett forsøk med undertrykk i kjellerlokalene, ga betydelig øket radongassnivå i huset fordi undertrykket sugde til seg radongassen fra grunnen.

I områder med mye radongass i grunnen har kommunens etat for Miljørettet helsevern utplassert Radondetektorer i mange bolighus.