Atomvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bildet viser soppskyen over Nagasaki, Japan, 9. august 1945.

Et kjernefysisk våpen eller et kjernevåpen ("atomvåpen") er et våpen med enormt ødeleggende krefter, og som frigjør energi fra kjernefysiske reaksjoner. Et enkelt kjernevåpen kan ødelegge en hel by, noe som ble bevist under 2. verdenskrig, da USA bombet de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i august 1945. Dette er de eneste gangene kjernevåpen har blitt brukt i krig, men flere hundre kjernefysiske prøvesprengninger har blitt gjennomført av flere land.

Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: basert på fisjon eller fusjon.

Sprengkraften til kjernevåpen oppgis i enheten "kilotonn" (kt), underforstått hvor mange kilotonn TNT (konvensjonelt eksplosiv) som teoretisk sett ville gitt samme sprengkraft. Den første kjernefysiske eksplosjonen ble prøvesprengt i New Mexico, USA, 16. juli 1945.

De kjente atommaktene er (kronologisk i henhold til år før første prøvesprengning) USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan og Nord-Korea. I tillegg antas at Israel har kjernevåpen, selv om landet verken bekrefter eller avkrefter dette.

Bildet viser den første atombomben, Trinity, før prøvesprengningen (16. juli 1945).

Innhold

1 Våpentyper
- 1.1 Fisjonsvåpen
- 1.2 Fusjonsvåpen
2 Historikk
- 2.1 Kjernevåpenkappløpet
3 Se også
4 Eksterne Lenker
5 Referanser

[rediger] Våpentyper

Kjernevåpen deles inn i to hovedklasser: fisjonvåpen og fusjonsvåpen.

[rediger] Fisjonsvåpen

Fisjonsvåpen utnytter energien fra en fisjon (spalting) av tunge atomkjerner (uran eller plutonium), hvor de blir spaltet til mindre enheter når de absorberer nøytroner. Fisjonen produserer flere nøytroner, som igjen kan absorberes av andre atomkjerner (en kjedereaksjon).

Fisjonsbombene kalles av og til "atombomber"/"atomvåpen", noe som ikke er faglig korrekt siden reaksjonene foregår i selve atomkjernene (ikke atomene imellom).

[rediger] Fusjonsvåpen

Fusjonsvåpen frigjør energi ved hjelp av fusjon (sammensmelting) av lette atomkjerner av hydrogen. Disse våpnene kalles også termonukleære våpen (fordi det kreves ektremt høye temperaturer for at fusjon finner sted). Et kallenavn på fusjonsvåpen er også "hydrogenbomber".

Såkalte nøytronbomber er en variant av fusjonsvåpenet. Våpenet fokuseres på å skape gjennomtrengende og dødelige nøytroner, mens andre virkninger (heriblant fisjon og sprengkraft) reduseres.

[rediger] Historikk

Forskning på kjernevåpen kom som en følge av Albert Einsteins oppdagelse av sammenhengen mellom masse og energi og oppstod etter utbruddet av andre verdenskrig. Manhattan-prosjektet, et hemmelig, storstilt forskningsprosjekt i USA for å utvikle kjernevåpen, ble startet i 1942. Prosjektet kulminerte med den første prøvesprengningen i Alamogordo-ørkenen i New Mexico i USA 16. juli 1945.

[rediger] Kjernevåpenkappløpet

Oversikten viser noen viktige datoer for noen viktige hendelser i det kjernefysiske kappløpet mellom særlig USA og NATO på den ene sida, og Sovjetunionen og Warszawapakten på den andre ^[1]

1945

16. juli: Den første kjernefysiske prøvesprengningen i New Mexico i USA.
6. august: USA benytter for første gang kjernevåpen i krig og slipper en bombe over Hiroshima i Japan.
9. august: USAs andre kjernevåpen slippes over Nagasaki i Japan.

1946

24. januar: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) blir opprettet etter initiativ av USA, Storbritannia og Canada.
USAs fjerde kjernefysiske eksplosjon skjer på øya Bikini i Stillehavet.

1948

23. september: Sovjetunionens første kjernefysiske prøvesprengning.
USA tar i bruk bombefly (B-50 og B-36) som kan frakte kjernevåpen fra USA til Sovjetunionen. Tilsvarende fly utplasseres i Storbritannia.

1952

3. oktober: Storbritannias første kjernefysiske prøvesprengning.
1. november: USAs første prøvesprengning av termonukleært våpen.

1953

12. august: Sovjetunionens første prøvesprengning av termonukleært våpen.

1954

Sovjetunionen tar i bruk bombefly med samme egenskaper for strategisk krigføring som de amerikanske.

1955

Sovjetunionen plasserer ut SS-3 mellomdistanseraketter som kan frakte kjernevåpen.

1956

Sovjetunionen utplasserer ubåter med SS N-4-raketter som kan nå 600 km.

1957

15. mai: Storbritannias første prøve med termonukleære våpen.
USA prøver mellomdistanserakettene Jupiter og Thor.
19. desember: NATOs regjeringssjefer bestemmer å forhåndslagre kjernevåpen i Europa

1958

En konferanse om stans i kjernefysiske prøvesprengninger blir holdt i Genève.

1959

USA plasserer ut Thor mellomdistanseraketter i Storbritannia.
Sovjet plasserer ut SS-4

1960

13. februar: Frankrikes første kjernefysiske prøvesprengning
Jupiter-raketter blir plassert ut i Italia og Tyrkia.
Atlas interkontinentale raketter blir klare i USA.
9. juli: Den sovjetiske statsministeren Nikita Khrusjtsjov truer med å bruke kjernevåpen dersom USA angriper den nye Castro-regjeringen på Cuba
Amerikansk atomubåt utstyres med Polaris-raketter med en rekkevidde på 2 200 km

1961

30. august: Sovjet gjenopptar kjernefysiske prøvesprengninger.
15. september: USA gjenopptar sine underjordiske kjernefysiske prøvesprengninger.
30. oktober: Sovjet sprenger historiens største kjernevåpen på mer enn 50 megatonn på Novaja Zemlja.

1962

22-27. oktober: Cuba-krisen fører nesten til krig, men sovjetunionen trekker tilbake sine atomraketter som er planlagt utplassert på Cuba og som er rettet mot amerikanske byer. Seinere trekker amerikanerne Jupiter- og Thor-rakettene sine tilbake fra Europa.

1963

10. oktober: Avtalen mellom Sovjetunionen, USA og Storbritannia om delvis prøvestans av kjernefysiske prøvesprengninger(PTB) trer i kraft. Avtalen forbyr prøvesprengninger i atmosfæren, verdensrommet og under vann, men ikke under jorda.

1964

16. oktober: Kinas første kjernefysiske prøvesprengning.
Sovjet utplasserer SS-5.

1967

17. juli: Kina foretar termonukleær prøvesprengning.

1968

1. juli: Ikke-spredningsavtalen (NPT) undertegnes.
24. august. Frankrikes første prøvesprengning av termonukleært våpen.
Sovjetunionen prøver ut SS-9-raketter med flere stridshoder (MRV). USA prøver ut Minuteman-raketter med flere uavhengige styrbare stridshoder (MIRV). Storbritannia tar i bruk rakettubåt med Polaris A-3 MRV-raketter.