Antifascisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Antifascisme betyr i språklig forstand motstand mot fascisme. Begrepet stammer opprinnelig fra sovjetisk propaganda, og har vært brukt i sovjetisk og kommunistisk politisk retorikk siden 1920-tallet.

Begrepets innhold avhenger av hva som legges i begrepet fascisme, noe som har variert betydelig gjennom historien. Opprinnelig ble uttrykket brukt for å betegne det totalitære regimet i Italia under Benito Mussolini, fascisme var det uttrykk denne bevegelsen benyttet om deg selv.

Etter hvert har det imidlertid blitt brukt til også å omfatte lignende regimer i blant annet i Tyskland, Østerrike (austrofascisme) og Spania. I sovjetisk propaganda ble ordene nasjonalsosialisme og nazisme svært sjeldent benyttet om Det tredje rikets ideologi, man har benyttet fascisme - selv om denne utvidede bruken svekker en presis forståelse om viktige aksentforskjeller og skillende særtrekk mellom de to ideologier. En viktig forskjell er at italiensk fascisme var lite rasistisk (om enn sterkt sjåvinistisk), mens nazismen var rasistisk og ikke minst antisemittisk. Ettersom antisemittisme stod sterkt i Sovjetunionen, også etter annen verdenskrig, kan denne forskjellen sett fra øst ikke ha fortonet seg så viktig å få frem.

Fra sovjetisk side ble begrepet ganske raskt brukt til å omfatte NATO og vestlig politikk i sin alminnelighet under den kalde krigen. Blant annet hadde Berlinmuren det offisielle navnet «Antifascistisk beskyttelsesmur». Blant kritikerne av det sovjetiske systemet ble det imidlertid pekt på likhetstrekk mellom fascismen og det totalitære systemet som etterhvert utviklet seg i Sovjetunionen, da særlig under Stalin (jf. stalinismen).

Det er i brennemerkende øyemed også laget sammensetninger som klerikal fascisme (eller klerofascisme), og neologismer som islamofascisme.

Antifascisme betegner fremfor alt den organiserte antifascistiske bevegelsen, som opprinnelig oppstod med støtte fra Sovjetunionen i flere europeiske land. Bevegelsen har tilhørighet på den radikale venstresiden, og omfatter grupperinger som Antifascistisk aksjon. Den organiserte antifascistiske bevegelsen har lagt alle de ovenstående definisjonene av fascisme til grunn for sin definisjon av antifascismen, og slike grupper i vestlige land sympatiserte under den kalde krigen med landene i østblokken. I østblokklandene var den organiserte antifascistiske bevegelsen en del av den kommunistiske maktstrukturen. Blant annet tyske myndigheter beskriver den organiserte antifascistiske bevegelsen som «venstreekstremister som er beredt til å bruke vold»^[1].

[rediger] Kritikk av begrepet

Begrepet antifascisme blir kritisert av mange statsvitere og politikere med tilhørighet på liberal og konservativ side.

Sosiologen Antonia Grunenberg ved Hannah-Arendt-Institut anser begrepet, på grunn av dets utelukkende negative definisjon, som en «merkverdig orddannelse, som uttrykker et være-mot, men ikke noe politisk konsept»^[2]. Enhver demokrat er motstander av fascismen, men enhver motstander av fascismen er ikke demokrat.

Statsviteren Manfred Funke fremhever at antifascisme som begrep utvisker skillet mellom demokrater og motstandere av demokratiet, og er et «politisk universalvåpen med blendkarakter»^[3].

[rediger] Referanser