Alfred Wegener
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Lothar Wegener (født 1. november 1880 i Berlin, død 2. eller 3. november 1930 på Grønland) var en tysk meteorolog og geofysiker, som ble verdenskjent for kontinentaldriftshypotesen. Han drev med utforskning av jordas overflate innen mange fagområder innen geovitenskap.
I 1912 kom han med en tanke om at for et par hundre millioner år siden var alle verdensdelene samlet i et kjempekontinent. Denne nye tanken hans ble diskutert i mange, mange år. Han kalte dette «Pangaea», som betyr «alle land». Alfred mente at dette ene, store kontinentet ble brukket opp, og store flak kom fra hverandre og havområdene begynte å åpne seg. En annen mening han hadde var at kontinentene fortsatt bevegde seg i forhold til hverandre. Dette ble da hetende kontinentaldrift. Bl.a. mente han at Norge og Grønland en gang måtte ha sittet sammen.
Innhold |
[rediger] Biografi
Wegener studerte tidlig astronomi (Ph.D., University of Berlin, 1904). Han ble interessert i det nye fagfeltet meteorologi (han giftet seg med datteren til en kjent meteorolog og klimatolog Wladimir Köppen) og som rekord-utøver innen ballongfarer var han en foregangsmann innen bruk av værballonger for å studere luftmasser. Forelesningene hans ble lærebok i meteorologi; The Thermodynamics of the Atmosphere. Wegener var med på flere ekspedisjoner til Greenland for å studere polar luftsirkulasjon, da teoriene om jetstrømmer var svært kontroversielle. På sin siste ekspedisjon ble Alfred Wegener og hans kompanjong Rasmus Villumsen savnet i november 1930. Wegener's lik ble funnet den 12. mai 1931.
[rediger] Skeptisisme
Wegeners var kontroversiell i sin samtid, og nådde ikke å få se sine teorier om jettstrømmer og kontinentaldrift bli allment akseptert i sin tid. Kontinetaldriften ble av mange forkastet fordi Wegner ikke kunne peke på noen mekanisme som kunne forårsake en slik drift. Wegner hadde likevel tilhengere, blant annet i den norske professoren Erling Christophersen på 1930-tallet og Alexander Du Toit fra Sør-Afrika og Arthur Holmes i England.
Først med forskning på havbunnspredning på 1960-tallet ble Wegners teori allment akseptert. I dag er det mulig å spore kontinentenes vandring flere miliarder år tilbake, og det har blitt klart at Wegners Pangea bare er det siste i en serie spuperkontinenter. Likevel blir kontinentaldriftteorien fortsatt motsagt fra både ufaglig og faglig hold, blant andre av prof. Karsten M. Storetvedt ved Universitetet i Bergen.
[rediger] Æresbevisninger
- Alfred-Wegener-Institut für Polar- und Meeresforschung i Bremerhaven, Tyskland, etablert i 1980.
- Wegener Nedslagskratere på både Mars og Månen,
- Asteroide 29227 Wegener
- Halvøyen hvor han døde på Grønland (Wegener Peninsula nær Ummannaq, 71°12′00″ N 51°50′00″ V).[1]
[rediger] Se også
- Kontinentaldrift
- Gondwana
- Landbru
- Laurasia
- Pangaea
- Platetektonikk
- Havbunnsspredning
- Superkontinent
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- Wegener, Else, ed.(1939) Greenland journey, the story of Wegener’s German expedition to Greenland in 1930-31 as told by members of the expedition and the leader’s diary; (edited by Else Wegener, with the assistance of Dr. Fritz Loewe. Translated from the 7th German edition by Winifred M. Deans). London, Glasgow, Blackie & son ltd.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Alfred Lothar Wegener – bilder, video eller lyd |
