Nikolaus Kopernikus

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nikolaus Kopernikus (født 19. februar 1473, død 24. mai 1543 i Frauenburg) var ein europeisk astronom som i det banebrytende mesterverket sitt «De revolutionibus orbium coelestium» (utgitt 1543) var fyrst til å utforme ei moderne formulering av den heliosentriske teorien.

Kopernikus var ein av dei store polyhistorane i renessansen. Han var astronom, klerikar, matematikar, lege, fysikar, domherre, guvernør, administrator, diplomat, økonom og soldat, skjønt det er utvilsamt som astronom han er blitt mest kjent. Formuleringa hans at sola (framfor Jorda) var sentrum i universet blir sett på som ein av dei viktigaste vitskaplege hypotesane i historia. Den skulle vise seg å leggje grunnlaget for den moderne astronomien, og årstalet 1543 blir av historikarane gjerne sett på som året den moderne vitskapen blei grunnlagt.

Kopernikus blei født som Niklas Koppernigk i ein kjøpmannsfamilie i Thorun (Toruń), som på den tida låg i Det kongelege preussen. Faren, Nikolas Koppernigk, var ein velhavande kjøpmann og embetsmann. Han døde da sonen var ti år gammal. Etter farens død blei Kopernikus tatt hand om av onklane sine, Lukas Watzenrode, fyrstbiskop av Ermeland, og Tilman von Allen, borgarmeister i Thorn.

I perioden 1491–94 studerte Kopernikus ved universitetet i Kraków – Akademia Krakowska (dagens Uniwersytet Jagielloński) – der han var elev av blant anna Wojciech Brudzewski (latinisert Albertus de Brudzewo). I løpet av studia bestemte Kopernikus seg for å latinisere namnet sitt, og skreiv seg frå den tida under av med Copernicus.

I 1496 reiste han til Italia for å studere jus og medisin i Bologna, og studerte også astronomi i Padova, da han snart fatta interesse for dette feltet. Han studerte også i Ferrara hos Giovanni Bianchini, og mottok der doktorgraden i kyrkjerett.

Etter studia i Italia reiste Kopernikus tilbake til Det kongelige Preussen, der han for det meste arbeida som katolsk geistlig.

Da pave Leo X i 1514 oppfordra teologer og astronomar til å bidra til ein presis fastlegging av påska, blei Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månadane presist ut frå observasjonar av himmellekamar.

Som administrator i Det ermelandske bispedømmet slo Kopernikus tilbake på angrep fra Den tyske ordenen. Som ein av den polske kongens undersåttarar skreiv han i 1516 eit brev til Sigismund I (Zygmunt Stary), der han bad kongen om hjelp for å bekjempe korsfararane. I krigen mellom Polen og Den tyske ordenen 1519–-1524 støtta Kopernikus dermed herskaren sin, den polske kongen, og forsvarte saman med familien sin byen Allenstein (Olsztyn).

Mest kjent er Kopernikus fordi han var den første som systematisk beskrev korleis jorda og dei andre planetane roterer rundt sola (det heliosentriske systemet), i motsetning til det som var den allmenne oppfatninga før dette, dvs. at sola og dei andre planetane roterer rundt jorda (det geosentriske systemet).

Beskrivelsen av det heliosentriske systemet hadde han klart i 1507. Rheticus publiserte deler av skriftene hans i 1539, men de ble ikkje gitt ut i si heilskap før etter at Kopernikus hadde dødd i 1543, under tittelen De revolutionibus orbium coelestium. Det ble raskt et standardverk for seinare astronomar.

Helt i overensstemming med den moderne fysikkens beskriving av solsystemet var verdensmodellen til Kopernikus likevel ikke. Seinare skulle Johannes Kepler påvise at planetane ikkje fylgjer sirkelforma, men snarare elliptiske banar rundt sola.

Han representerte domkapittelet i Frauenburg (Frombork) i den prøyssiske landdagen i 1522.

Kopernikus interesserte seg også for økonomiske problemstillingar, og resultatet blei eit prosjekt om valutareform (1517), som han presenterte på sejmik i Thorn (Toruń) i 1519. Denne ble utvida i 1926 og utforma som traktat under tittelen Monetae cudendae ratio, der Kopernikus formulerte grunnlaget for pengereformen som skulle styrke og standarisere den prøyssiske og den polske valutaen. Kopernikus formulerte også den økonomiske sammenhengen at såkalt slett mynt fordriver god mynt frå sirkulasjonen. Denne loven er seinare blitt kjent som Greshams lov.