Charles Darwin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Charles Robert Darwin | |
|---|---|
 |
|
| Født | 12. februar 1809 The Mount (nå en del av Shrewsbury), Shropshire, England |
| Død | 19. april 1882 Kent, England |
| Ektefelle | Emma Darwin |
| Yrke | naturforsker |
Charles Robert Darwin (født 12. februar 1809, død 19. april 1882) var en britisk naturforsker. Han er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien (se også darwinisme), men bidro også med en rekke andre arbeider innen systematikk, økologi og paleontologi.
Darwins bidrag til biologien kan knapt overvurderes. Evolusjonslæren ga endelig den Linneiske systematikken et teoretiske fundament, og gjorde for første gang det mulig med en vitenskapelig forklaring på dyrs og planters tilpasninger og planetens utrolige diversitet. I dag er Darwins lære om naturlig utvalg det helt grunnleggende fundamentet for all biologisk forskning, og finner stadig nye anvendelsesområder innenfor (blant annet medisin og ernæring).
Boka Artenes opprinnelse, som kom ut i 1859, regnes som hans hovedverk. Boka redegjør meget grundig for naturlig utvalg med talløse eksempler. Da den kom vakte den stor debatt og til dels forargelse, men Darwin ble anerkjent som sin tids største britiske (for ikke å si verdens) største naturvitenskapsmann, og ble etter sin død gravlagt i Westminster Abbey ved siden av Sir Isaac Newton.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Charles Darwin ble født den 12. februar 1809 i The Mount (nå en del av Shrewsbury) som Robert og Susannah Darwins (født Wedgwood) femte barn (av seks). Hans far og farfar var begge leger og botanikere.
Hans farfar, fritenkeren og agnostikeren Erasmus Darwin (1731-1802), var naturfilosof og en tidlig representant for evolusjonstanken. Faktisk foregrep han alle hovedtrekk av det system som Charles senere skulle utvikle, med unntak om hypotesen om naturlig seleksjon. I Erasmus' forfatterskap finner man også gjentatt kretsing rundt tanken om at menneskeheten burde legge religionen til side og heller finne næring i «vitenskapens melk». Han hadde lite til overs for Charles' andre bestefar, forretningsmannen Josiah Wedgewood, sin tilbakelente unitarisme, som han syrlig kritiserte som «en fjærseng for å ta i mot en mislykket kristen».
Moren døde da Charles bare var åtte år gammel, og den unge Darwin tilbrakte mye tid med å følge med sin fars legepraksis i omegnen. Faren Robert Darwin var ikke bare en fremgangsrik lege; han var også en ivrig frimurer og en overbevist ateist. Denne ateismen forhindret ham imidlertid ikke i å foreslå teologistudiet til sønnen, antagelig fordi utsiktene til et trygt utkomme for sønnen var av større vekt for ham.
16 år gammel begynte Charles å studere medisin i Edinburgh (1825–27), men Charles likte seg dårlig i studiene. Særlig forelesningene i anatomi (som innebefattet disseksjon av mennesker tidlig på morgenen) og de brutale kirurgiske metodene den gangen (dette var før bedøvelse var kommet) mislikte han sterkt. Anatomitimene beskrev han senere i sine memoarer som et mareritt. Han deltok derimot med iver i the Plinian Society og studerte livet i fjæra i Firth of Forth.
I 1827 hadde Robert Darwin far fått nok av sønnens manglende framgang i studiene og fikk ham innskrevet ved Christ's College i Cambridge. Der skulle han studere til en Bachelor i kunst, noe som ville kvalifisere ham til anglikansk prestetjeneste. Darwin var ingen spesielt ivrig teolog, og fant forelesningene uinspirerende og kjedelige. En skarp naturalistisk filosof ved navn Robert Grant hadde en viss formativ innflytelse på ham; Grant var en fritenker som tilskrev fysiske og kjemiske krefter å være drivkraften for livets opphav og utvikling.
Så ofte han kunne tok Charles seg fri fra teologien for å gå på jakt, oppdrette duer og hunder. Charles var interessert i natur og friluftsliv, og ved siden av studiene leste han det som den gang het naturfilosofi (dvs biologi og geologi) på egenhånd og fulgte forelesninger og deltok på ekskursjoner. Biologi og geologi var det som opptok Charles mest under disse studieårene. Han ble begeistret for vitenskapsmenn som William Whewell, Adam Sedgwick og John Stevens Henslow.
Robert Darwin klaget over at hans sønn var blitt en «uvirksom ung slubbert uten annen interesse en sport og jakt», og strammet opp sønnen.
I 1831 avla endelig Charles Darwin en teologieksamen med gode karakterer. Hva gjaldt hans livssyn på den tid er det blitt karakterisert som en «avslappet protestantisme» som klarte å gå hånd i hånd med en klar materialistisk tendens.
[rediger] Darwins store sjanse
I normale tilfeller ville en ung mann i Darwins situasjon få et mindre presteembete på landsbygda, der han ville kunne leve resten av livet i relativ fred og ro, holde andakter i helgene og ellers dyrke sin naturinteresse. Naturvitenskapen var den gangen i sin spede begynnelse, og ble regnet som en del av teologien (som «naturfilosofi»). Ganske mange prester interesserte seg for naturfiliosofi, og publiserte naturvitenskaplige artikler på fritiden.
Kontaktene og kunnskapen Darwin hadde fått gjennom hobbyene førte til at botanikeren og presten John Stevens Henslow anbefalte Darwin som ulønnet gentleman companion for den unge marinekapteinen og naturforskeren Robert FitzRoy ved hans planlagte jordomseilingen med HMS «Beagle». Darwin og Fizroy likte hverandre, men Rasmus Darwin var skeptisk til å slippe sønnen ut på det han anså som enda et ørkesløst foretagende. Charles Darwin beklaget seg til sin onkel, dikteren Josiah Wedgwood, som fikk overtalt faren til å la unge Darwin legge ut på sitt store eventyr.
[rediger] Reisen med HMS «Beagle»
Reisen med «Beagle» varte i fem år og 2/3-deler av tiden var Darwin på land. «Beagles» rute gikk tvers over Atlanterhavet til Caribia og deretter nedover langs kysten av Sør-Amerika, hvor dyrelivet i Amazonas gjorde sterkt inntrykk på Darwin. De tilbrakte en del tid med å seile på kryss og tvers langs kysten av Ildlandet for å kartlegge. Her møtte Darwin på feugianere. På vei over Stillehavet gjorde de holdt ved Galapagos før de ankom New Zealand og Australia. Siste del av reisen gikk rundt Kapp det Gode Håp med en avstikker innom Sør-Amerika og Azorene før de la til land i Plymouth den 2. Oktober, 1836.
Darwin gjorde de fleste av studiene sine i Sør-Amerika, men var også innom mange andre steder, som Australia og Galápagosarkipelet. Han tok nøyaktige notater på forskjellige geologiske fenomener, fosiler og levende organismer. Han samlet prøver av individer fra svært mange arter, mange av dem ukjent for naturvitenskapen. Ved leilighet sendte han prøver til Cambridge sammen med brev som beskrev funnene. Dette bidro til å etablere hans ry som naturforsker lenge før han satte sin fot i England. Notatene han skrev er rike på detaljer og viser Darwins talent for teoretisering, og var basisen for etterfølgende arbeider. Dagboken han skrev, originalt til familien men ble senere utgitt som The Voyage of the Beagle, gir et sammendrag av funnene og gir innsikt i det sosiale, politiske og antropologiske liv til menneskene han møtte, både infødte og kolonister.
[rediger] Sykdom
Ombord på skipet led Darwin mye av sjøsyke. I oktober 1833 i Argentina fikk han feber, og på vei tilbake fra Andes til Valparaiso i juli 1834 ble han syk og lå til sengs en måned. Sykdom skulle komme til å plage Darwin resten av hans voksne liv. Legene fant aldri ut hva som feilte ham, og det har vært foreslått at det skyltes tilbakefall etter sykdomen han pådro seg i Argentina. Moderne forskere har foreslått at han led av malaria eller Chagas sykdom.
[rediger] Geologi
Før de reiste ut fikk Darwin en bok i gave fra Henslow; første bind av Principles of Geology av Charles Lyell. Henslows råd var «Les den for all del, men ikke bry deg om annet enn faktaene, for teorien hans er helt vill.» Lyell var en gradualist, og beskrev kontinenter og landskapformasjoner som reslultatet av de samme prosessene som herker på jorda i dag, gradvise prosesser over lang tid.
På den første turen i land på St Jago fant Darwin ut at et hvitt lag høyt oppe i vulkanske klipper bestod av bakte korallfragmenter og skjell. Dette passet med Lyell sin mening om at land steg eller falt sakte, og gav Darwin ny innsikt i den geologiske historien til øya og satte han på tanken på å skrive en bok om geologi. Han fortsatte med å gjøre flere oppdagelser, noen av dem svært dramatiske. Han så trinnvise sletter av shingel og skjell fra havet i Patagonia som strender som hadde steget, og etter et jordskjelv i Chile så han muslingfelt strandet over høyvannsmerket, bevis på at landet haddet steget. Høyt i Andes observerte han flere fosile trær som hadde vokst på en sandstrand og nærliggende skjell fra havet. Han teoriserte at koralatoller ble til på synkende vulkanske fjell, og fikk styrket teorien da «Beagle» undersøkte kokosøyene.
I Sør-Amerika grov Darwin ut sjeldne fossiler av utdødde store pattedyr i et lag bestående av moderne sjøskjell, en indikasjon på nylig ekstinksjon og ingen klimaforandring eller tegn til katastrofe. Han identifiserte et individ rett som en Megatherium og biter av skall som lignet på en lokal art av beltedyr og gjorde antagelsen at funnene var beslektet med Afrikanske eller Europeiske arter. Etter reisen viste Richard Owen at de var nært beslektet med levende arter som bare eksiterer på det amerikanske kontinent.
[rediger] Evolusjonisme
I Lyell sitt andre bind, som ble sendt ut til Darwin, ble det argumentert mot evolusjonisme og artsmangfold og -distribusjon ble beskrevet som et resultat av «sentra for skapelse». Han funderte på det han observerte og ideene hans gikk ut over teoriene til Lyell. I Argentina oppdaget han to variasjoner av nanduer hadde separate men overlappende territorier. På Galápagosarkipelet samlet han spottefugler og la merke til at de var forskjellige avhengig av hvilken øy de kom fra. Guvernøren på Floreana fortalte at han kunne si hvilken øy skilpadder kom fra utfra utseende, men trodde at dyrene var importert av buccaneers. I Australia tenkte Darwin at to så forskjellige skapninger som pungdyret rottekenguruer og nebbdyr måtte hatt to adskilte Skapere.
I Cape Town møtte Darwin og kaptein FitzRoy John Herschel som nylig hadde skrevet til Lyell om «mysterienes mysterie», artenes opprinnelse. Mens Darwin organiserte notatene sine på reisen tilbake skrev han at dersom hans gryende mistanke om spottefuglene og skilpaddene var riktig, «slike fakta underminere artenes stabilitet», for så å legge til «kunne» før «underminere». Han skrev senere at slike fakta «virket for meg til å belyse artenes opprinnelse».
[rediger] Kulturimperialisme
Tre innfødte som hadde blitt ført bort fra ildlandet på «Beagles» forrige reise hadde blitt trent som misjonærer og ført tilbake. De hadde blitt sivilisert i England over de siste to år, men slekten deres virket på Darwin til å være «elendige degraderte villmenn». Ett år senere var «misjonsvirksomheten» oppgitt og Jemmy Button, som var den eneste villig til å snakke med dem, sa at han foretrakk sitt tidligere harde liv og ville ikke være med tilbake til England. Ut fra denne erfaringen kom Darwin til å tenke at mennesker ikke var så fjernt beslektet fra dyr som det hans venner og kolleger mente. Han så på forskjellene som kulturelle framskritt mot sivilisasjon heller enn raseforskjeller. Han avskydde slaveriet han observerte andre steder i Sør-Amerika og så med tristhet på påvirkningen europeisk innflytting hadde på aboriginere i Australia og maoriene i New Zealand.
[rediger] Livet etter reisen
Darwin skrev en populærvitenskapelig beretning om reisen (best kjent som The Voyage of the Beagle), som ble veldig populær. Han var dessuten redaktør for et flerbindsverk om jordomseilingens vitenskapelige obseravsjoner. Det som bragte ham stor vitenskapelig anerkjennelse – og grunnla hans ry som forsker – var hans geologiske publikasjoner: Darwin hadde bl.a. forstått at korallrev blir dannet som følge av havbunnens senkning og korallenes vekst. Etter disse publikasjonene holdt han i flere år på med systematiske undersøkelser av rankeføttinger. Han foreslo et helt nytt system for denne gruppen, som allerede antydet de evolusjonære tankene han ruget på.
I 1839 giftet Darwin seg med sin kusine Emma Wedgwood, og sammen flyttet de fra London til Downe. Samme år ble deres første sønn William Erasmus født. Mellom 1841 og 1856 fikk ekteparet ytterligere ni barn (Anne Elizabeth, Mary Eleanor, Henrietta Emma, George Howard, Elizabeth, Francis, Leonard, Horace og Charles Waring). Tre av barna døde i ung alder.
I mange år av sitt liv slet Darwin med helsa. Han var plaget av magesmerter, kvalme og andre, uklare symptomer. Sykdommen, som legene aldri klarte å diagnostisere eller helbrede, gjorde over lange perioder et vanlig liv umulig for ham.
[rediger] Evolusjonsteoriens far
Under hele reisen med HMS «Beagle» trodde Darwin fremdeles på artenes uforanderlighet. Først etter jordomseilingen satte Darwin sine observasjoner i sammenheng og begynte å vurdere muligheten for evolusjon. Det var først og fremst hans biogeografiske oppdagelser som gjorde ham oppmerksom på denne muligheten. Forskjellene mellom faunaen og floraen i geografisk atskilte landområder, spesielt mellom øyer og fastlandet, lot seg vanskelig forene med at arter var uforanderlige. Kombinert med nyere geologisk kunnskap, dvs. at jorden var eldre enn tidligere antatt, resulterte dette i at Darwin mente at arter kunne bli tilpasset til de landområdene de oppholdt seg i.
Gjennombruddet skjedde i september 1838, mens han leste Thomas Malthus’ Essay on the Principle of Population. Han skjønte da at individene i enhver populasjon måtte konkurrere om knappe ressurser, og at denne prosessen – sammen med variabilitet og arv – kunne lede til evolusjonære endringer. Denne prosessen ligner meget på dyre- eller planteavl, også omtalt som kunstig seleksjon, bare at den foregår over veldig store tidsperioder. Darwin valgte derfor å kalle prosessen naturlig seleksjon. Det skulle likevel gå over tjue år før Darwin hadde samlet sammen nok underbyggende dokumentasjon til at han turde å publisere teorien sin. Boken, som kom ut i 1859 og het Artenes opprinnelse, revolusjonerte ikke bare biologien, men hele det moderne verdensbildet. (Se artiklene om Artenes opprinnelse og darwinisme for flere detaljer.)
Darwin var ikke spesielt glad i åpne konfrontasjoner. Debattene med motstanderne av teorien sin overlot han derfor stort sett til vennene sine, fremfor alt til Thomas Henry Huxley, som ble kjent som «Darwins vaktbikkje». Selv fortsatte han å publisere banebrytende bøker, blant annet om samevolusjon, kunstig og seksuell seleksjon, komparativ etologi, polymorfisme, fysiologi og økologi.
[rediger] Bokutgivelser
- The Zoology of the Voyage of H.M.S. Beagle (redaktør, 1838–43)
- Journal of Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H.M.S. Beagle, under the Command of Captain Fitzroy, R.N., from 1832 to 1836 (1839; senere utgaver under titlene The Voyage of a Naturalist round the World og The Voyage of the Beagle)
- The Structure and Distribution of Coral Reefs (1842)
- Geological Observations on the Volcanic Islands, Visited during the Voyage of H.M.S. Beagle (1844)
- Geological Observations on South America (1846)
- A Monograph on the Sub-Class Cirripedia, with Figures of All the Species (1851–54)
- On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life (1859)
- The Various Contrivancies by which British and Foreign Orchids Are Fertilised by Insects, and on the Good Effects of Intercrossing (1862)
- The Variation of Animals and Plants under Domestication (1868)
- The Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (1871)
- The Expression of the Emotions in Man and Animals (1872)
- Insectivorous Plants (1875)
- The Effects of Cross and Self-Fertilisation in the Vegetable Kingdom (1876)
- The Different Forms of Flowers on Plants of the Same Species (1877)
- The Power of Movement in Plants (1880)
- The Formation of Vegetable Mould through the Action of Worms, with Observations on Their Habits (1881)
[rediger] Darwins samlede produksjon tilgjengelig på nett
I oktober 2006 kunngjorde Cambridge University at de vil legge ut Darwins samlede skrifter for gratis nedlasting. Til sammen blir 50 000 sider og 40 000 bilder lagt ut på nettet. Det er også utgaver på tysk, dansk og russisk. Nettstedet inneholder nå omlag halvparten av materialet som skal være klart til tohundreårsjubileet for Darwins fødsel i 2009.
[rediger] Eksterne lenker
- Darwin Online
- Charles Darwin - temaside fra forskning.no
- Darwinismen -- er debatten slutt? Av Thomas Hylland Eriksen
- Charles Darwin
- Darwin og evolusjonsteorien
