Gruppe (biologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En gruppe i den biologiske systematikken består av én eller flere biologiske arter. Eksempler på grupper er pattedyr, krypdyr, virveldyr, frøplanter osv. Også en enkelt art – f.eks. mennesket – kan betegnes som gruppe. Noen systematikere betegner også enheter som er mindre enn arter (underarter eller raser), som grupper.

Fagbegrepet for en gruppe er taxon (et taxon, flere taxa; uttales /taksån/ og /taksa/; også et takson, flere takson eller taksoner; uttales /takso:n/ og /takso:ner/; fra gresk τάξις [taxis] = «ordning», «sekvens»).

Grupper defineres av systematikere, men noen grupper er i tillegg reelt eksisterende enheter i naturen. Man kan derfor skille mellom naturlige og kunstige grupper:

[rediger] Naturlige, unaturlige og kunstige grupper

Naturlige grupper er slike som eksisterer som fullstendige «grener» i stamtreet, mens kunstige grupper ikke gjør det.

Et eksempel er virveldyr: Gruppen er naturlig fordi alle virveldyr går tilbake på én felles stamform, og fordi denne stamformen kun har gitt opphav til virveldyr (se evolusjon). Alle virveldyr er m.a.o. nærmere beslektet med hverandre enn med arter som ikke er virveldyr. Hvis man derimot definerer en gruppe «alle dyr som kan fly», som omfatter både fugler, flaggermus og insekter, er en slik gruppe kunstig, fordi den er et sammensurium av ulike grener i stamtreet.

En komplett og naturlig gruppe kalles et monofyletisk taxon (monofylum, flertall: monofyla). Det finnes også to typer unaturlige grupper: Parafyletisk taxon og polifyletisk taxon. Polifyletiske grupper er kunstige samlinger av organismer som har forskjellige opphav, slik som «alle dyr som kan fly». Parafyletiske grupper brukes om grupper der deler av gruppa ikke regnes med (slik som fisk, som også har gitt opphav til og derved burde omfatte landlevende virveldyr). Polifyletiske grupper regnes ikke som systematiske grupper, så begrepet parafyletisk taxon brukes av og til om begge disse gruppene.

Parafyletiske grupper kan være nyttige i noen sammenhenger, men unngås i dagens systematikk. Likevel er fortsatt en del slike grupper i bruk (f.eks. krypdyr, fisk, tofrøbladede planter m.m.). Grunnen til dette er at disse gruppene hadde vært i bruk allerede før dagens evolusjonsforståelse tok form og at de representerer lett identifiserbare biologiske eller evolusjonære enheter.

Se for øvrig systematikk, klade og grade.

[rediger] Overordnede og delgrupper

Alle grupper – bortsett fra helheten av alt liv på jorden – er del av større grupper. Likeså består alle grupper – bortsett fra enkelte arter – av flere mindre grupper. Naturlige grupper er m.a.o. hierarkisk organisert (jf. systematikk). Dette er en av grunnene til at slektskapsforhold mellom arter kan illustreres som et tre.

De større gruppene som et gitt taxon hører til, kalles for overordnede (eller superordinerte) grupper. Gruppene dyr, ryggstrengdyr og virveldyr er f.eks. overordnet pattedyr; og gruppene blomsterplanter, dekkfrøede planter og enfrøbladede planter er overordnet orkideer. Det ligger i dette at f.eks. virveldyr inkluderer samtlige pattedyr, men samtidig er mer omfattende enn disse.

Motsatt er pattedyr underordnet (eller subordinert) bl.a. virveldyr, ryggstrengdyr og dyr. Pattedyr er dermed en delgruppe av disse større gruppene.

Antallet grupper et gitt taxon er en delgruppe av, kommer an på antall grener stamtreet har «under» det respektive taxonet. Ved hver forgrening i stamtreet oppstår en ny gruppe. Bare et fåtall av disse gruppene har norske navn, og heller ikke alle har fått vitenskapelige navn. Pattedyr er f.eks. ikke bare medlem av gruppene virveldyr og dyr, men også av amniondyr, landlevende virveldyr, Choanata, Sarcopterygii, Osteognathostomata, kjevemunner (mellom pattedyr og virveldyr), Notochordata, ryggstrengdyr, deuterostomier, Eutriploblastica, bilaterier, Acrosomata, Eumetazoa, Epitheliozoa (mellom virveldyr og dyr), og enda flere mer omfattende grupper.

Antallet grupper som er delgrupper av et gitt taxon, kommer helt an på detaljnivået man velger. Det er f.eks. akkurat like korrekt å si at pattedyr består av kloakkdyr og egentlige pattedyr (to grupper) som å si at pattedyr består av nebbdyret, maurpinnsvin, pungdyr, gomlere, flaggermus, primater, rovdyr m.fl. (la oss si 30 grupper). I det andre tilfellet ble det ramset opp delgruppene av (delgruppene av) delgruppene, noe som nødvendigvis resulterer i et større tall.

Se også stamtre (evolusjon).