Virveldyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Virveldyr
Blåfisken, en representant for kjevemunnene
Vitenskapelig(e) navn:	Vertebrata Cuvier, 1812, Craniota, Craniata
Norsk(e) navn:	virveldyr
Hører til:	ryggstrengdyr deuterostomier dyr
Antall arter:	53 000
Habitat:	marint, limnisk og terrestrisk
Utbredelse:	hele jorden
Delgrupper:	kjevemunner niøyer slimåler

Virveldyr er med sine 60 000 arter den største gruppen av ryggstrengdyr. Det er også den dyregruppen som er best undersøkt, ikke minst fordi den omfatter oss. Blant helheten av alle dyr er virveldyr imidlertid en nokså liten gruppe (kun 5 % av alle kjente arter er virveldyr, og kun et halvt prosent av alle antatte arter).

[rediger] Egenskaper

Virveldyr er kjennetegnet ved en rekke unike egenskaper. Disse oppstod i virveldyrenes siste felles stamart, og er bevart i alle virveldyrarter i mer eller mindre uendret form.

Hjernen og sanseapparatet ble forbedret. De delene av hjernen som allerede fantes fra før, kalles for- og mellomhjerne. Nå ble hjernen utvidet bakover med midthjernen, hjernebroen og det forlengete marg. Mellomhjernen ga opphav til linseøyne, som gjør det mulig å ikke bare skille mellom lyst og mørkt, men også å fokusere. Dessuten oppstod sidelinjeorganet, som bl.a. sanser bevegelse i vannet. Et avsnitt av sidelinjeorganet ble forskjøvet inn i hodet og danner der labyrinten, et kombinert hørsels-, statisk likevekts- og bevegelsesorgan.

Et indre bruskskjelett beskyttet hodets sanseorganer, svelget og ryggstrengen. I tillegg hadde stamarten til virveldyrene beinplater i huden (et såkalt dermalskjelett).

Primært minst tre øyne; et på hver side fremme på neurokraniet, samt et såkalt panneøye eller parietaløye/pinealøye i midten, fremdeles synlig som et lysfølsomt organ blant flere arter innen alle virveldyrklasser med unntak av fugler og pattedyr hvor det uten unntak er modifisert til en kjertel kalt pinealkjertelen.

Gjellene blir til åndedrettsorgan. Gjellene hadde oppstått allerede tidligere (i deuterostomienes stamart. Funksjonen var der en helt annen, nemlig å lede ut vannet som havnet i tarmen under næringsopptak. Dermed har gjelletarmen i virveldyrenes stamart gjennomgått et funksjonsskifte og mistet sin betydning som næringsfilter.