Skilpadder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Skilpadder | |
|---|---|
 Skilpadde fotografert ved Great Barrier Reef |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Chelonia, Testudines, Testudinata |
| Norsk(e) navn: | skilpadder |
| Hører til: | sauropsider (?), amnioter, landlevende virveldyr |
| Antall arter: | over 250 |
| Habitat: | på land, i ferskvann og hav |
| Utbredelse: | hele verden unntatt i polart klima |
| Delgrupper: | |
Skilpadder er en orden av krypdyr. Det finnes over 270 arter på verdensbasis. Nøyaktig hvor skilpaddene hører hjemme i tetrapodenes stamtre er usikkert. Skilpaddene blir vekselsvis satt sammen med de øvrige nålevende krypdyrene i sauropsider og som søstergruppa til alle andre nålevende amnioter (se parareptilia for detaljer).
Innhold |
[rediger] Synlige trekk
Skilpadder har bred, kort kropp som er dekket av et ryggskjold (carapax), som er vokst sammen med ribbein og ryggvirvler. Bukskjoldet (plastron) er vokst sammen med kragbeinet og interclavicula i skulderbeltet. Unikt blant virveldyrene er at skulderbladet befinner seg innenfor ribbeina. Hodet, halsen, halen og lemmene kan hos de fleste skilpadder trekkes inn under skjoldene når det er fare på ferde.
Dermalbein fra lærhuden danner plater eller hornskjell av keratin som dekker det indre skjoldet av bein. Nye lag med keratin legges på undersiden av det gamle. Hos de fleste er huden, særlig på beina, dekket med grove hornskjell, men enklete skilpaddearter mangler skjellete hud. Dette gjelder spessielt sumpskilpadder, som delvis puster gjennom huden på samme måte som amfibier. Halsen er lang, lettbevegelig, halen kort. Hos landskilpadder er lemmene tykke og klumpete, hos havskilpadder ligner bena finner.
Kraniet er av anapsid type, og skilpaddene regnes derfor som de siste gjenlevende medlemmene av de anapside krypdyrene. Nyere forskning setter imidlertid spørsmål ved dette da det er flere ting som tyder på at denne kranieformen er oppstått sekundært og at de derfor bør plasseres blant de diapside krypdyrene. Se Parareptilia for en nøyere diskusjon.
[rediger] Tilpasninger
Hos arter som lever store deler av tiden i elver og vann har det oppstått ulike mekanismer for å ta opp oksygen direkte fra vannet. Selv om disse metodene ikke er i stand til helt å erstatte behovet for å ånde med lunger, så gjør det dem i stand til å oppholde seg atskillig lengre tid under vann enn de ellers ville vært i stand til. Enkelte har blodfylte sekker rett innenfor kloakkåpningen hvor vann kan pumpes inn og ut for å oppta oksygen.
Fordi skilpadder er vekselvarme, har de lavt oksygenbehov. Mange av artene som lever i vann kan holde seg nedykket mye lengre enn pattedyr av tilsvarende størrelse, på tross av at de har små lunger. Samtidig trenger de også lite næring for å opprettholde livet. Dette gjør dem også i stand til å leve i ekstremt næringsfattige miljøer. Hvis en skillpadde på noen måte skulle ende på rygg, kan noen gynge seg fra side til side ved hjelp av hodet, til den har stor nok fart og derme velter seg tilbake på "magen" igjen.
Sumpskilpadder er gode svømmere og lever i dammer og elver, og noen kan lett bite over en tå om du skulle være så uheldig å komme for nær den. De har ofte strømlinjeformet skall og føtter med svømmehud og lange klør. De lever på planter, fisk og andre småkryp i vannet. De fleste sumpskilpaddene kan bare svelge når de er i vannet. Sumpskilpaddene er avhengig av vann for å leve. Om de er for lenge på land, kan de tørke ut.
Havskilpadder lever hele livet i havet, og kommer bare opp på land for å legge egg. De har lange finner istedenfor føtter, og ofte vokser det alger, skjell og lignende på skallet. Havskilpaddene mange fiender, og derfor er de blitt svært utrydningstruet. Den største trusselen for skilpaddene nå, er mennesker. Hvert år dør flere tusen skilpadder av å sette seg fast i fiskenett. Skilpadder blir også sett på som delikatesser, noe som utgjør en stor trussel for havskilpaddene. Derfor er det nå strengt forbudt å kjøpe eller selge skilpadder som mat.
Landskilpadder finnes i mange forskjellige former og farger. Alt fra den flate pannekakeskilpadden til den store kjempeskilpadden som kan bli over 150 år. Landskilpaddene har tjukke føtter, og kan ikke svømme selv om den gjerne kjøler seg ned i små dammer.
[rediger] Forplantning
Alle skilpadder, også havskilpadder, legger egg på land og graver dem ned. Noen arter har egne kjønnskromosomer som bestemmer kjønnet, men hos de fleste blir kjønnet avgjort av temperaturen. Høy temperatur i reiret gjør at eggene utvikler seg til hunner og lav temperatur under inkubasjonsperioden gir hanner, på samme måte hos krokodiller og noen øgler. Havskilpaddene svømmer ofte flere mil for å legge egg på den stranda der de selv ble klekket ut. Hver skilpadde legger rundt 100 egg. På grunn av menneskelig aktivitet forsvinner en del av disse skilpaddestrendene, noe som er med på å gjøre havskilpaddene utrydningstruet.
[rediger] Rekorder
- Verdens største skilpadde er havlærskilpadden. Den kan bli opp til 2,7 meter, og kan veie over 800kg.
- Verdens minste skilpadde er Homopus signatus. Den har en skallengde på mellom 6 og 9,6 cm og lever i Afrika.
- Verdens eldste skilpadde er kjempeskilpadden «Adwaita». Han var født på samme tid som Mozart og ble rundt 250 år gammel.
[rediger] Eksterne lenker
