Lungefisker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lungefisker | |
|---|---|
 Den australske lungefisken (Neoceratodus forsteri) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Dipnoi, Dipneusti |
| Norsk(e) navn: | lungefisker |
| Hører til: | kjevemunner, virveldyr, ryggstrengdyr |
| Antall arter: | 6 |
| Habitat: | elver og sumper i subtropene |
| Utbredelse: | Afrika, Australia og Sør-Amerika |
| Arter: |
|
Lungefiskene er en fiskegruppe som forekommer i elver og sumper i tørre strøk i Afrika (Protopterus-artene), Australia (Neoceratodus) og Sør-Amerika (Lepidosiren). Bortsett fra den australske arten tåler lungefiskene at elvene eller sumpene tørker ut fullstendig ved å grave seg ned i mudderet. De afrikanske artene omgir seg også med en kokong som skilles ut av huden. En tilsvarende kokong er enda ikke påvist hos den sør-amerikanske lungefisk. De kan overleve dette i flere måneder ved å puste med lungene, og ofte er gjellene hos voksne individer så tilbakedannet at de er helt avhengige av lungene også i oksygenrikt vann. I likhet med blåfisken er de utstyrt med elektroreseptorer. Skjelettet er redusert og består for det meste av brusk. En rekke særtrekk ved dyrene tyder på at de nåværene formene er preget av pedomorfose.
Lungefisker er søstergruppen til de landlevende virveldyrene (dvs. de nærmeste nålevende slektninger). Derfor har de også flere egenskaper som de kun deler med landlevende virveldyr. Blant disse er hjertets anatomi med inndeling i flere kamre, lymfesystemet og «det lille kretsløpet» med lungevener. Lungene selv hører imidlertid ikke til disse egenskapene, selv om gruppen er oppkalt etter dem. Også andre alderdommelige fiskegrupper (f.eks. bikirer og dynnfisken) er utstyrt med lunger istedet for en svømmeblære, noe som regnes som et primitivt trekk. Den sør-amerikanske og de afrikanske artene har i likhet med bikirene og tetrapodene to lunger, mens den australske lungefisk, samt alle andre fisk der lunge/svømmeblære forekommer, kun er utstyrt med en enkelt.
Hunnen hos afrikansk og sør-amerikansk lungefisk gyter eggene i et reir som hannen siden beskytter frem til klekkingen. Autralsk lungefisk gyter eggene direkte på bunnen og overlater deretter eggene til seg selv. Yngelen, igjen med unntak av den australske arten, har som bikirer og de fleste amfibier ytre fjærformete gjeller, som i noen tilfeller også delvis beholdes hos voksne individer.
Unike fellestrekk for lungefiskene er bl.a. de karakteristiske tannplatene og en sammenhengende finnesøm som dannes av ryggfinnene, hale- og gattfinnen. De har også det største genomet som så langt er påvist hos noe virveldyr.
