Vitamin D
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innhold |
[rediger] Definisjon
Vitamin D (også kalt kalsiferol) er et fettløselig vitamin som blir dannet i menneskets hud når den utsettes for sollys. Det kan ikke skilles ut i [[urin]en. Egentlig er det ikke et vitamin ettersom kroppen kan produsere det selv. Imidlertid er det nødvendig å eksponere huden jevnlig for sollys for at kroppens behov for vitamin D skal dekkes. I Norge er sollysets betydning for kroppens produksjon av vitaminet minimal i vinterhalvåret, og tilførsel fra kosten kan da bli mer nødvendig.
[rediger] Former
Vitamin D forekommer i to former; ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse antas å ha samme biologiske effekt. Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (f.eks. fete fiskeslag og tran).
[rediger] Funksjon
Vitamin D har en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den er dermed viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen som er lite utforsket, men som kan være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, bl.a. visse kreftformer.
[rediger] Kilder i kosten
Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D slik at disse også blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller multivitamintabletter.
[rediger] Mangelsykdom
Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er rakitt (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne. Mildere vitamin D-mangel hos voksne kan også bidra til tap av skjelettmasse med osteopeni og benskjørhet til følge, noe som medfører økt risiko for brudd. Disse tilstandene er klassifisert av WHO som risikotilstander, og ikke som sykdom.
[rediger] Inntak
Anbefalt inntak er 9,5 mikrogram om dagen for barn fra to år og voksne opp til seksti år. For barn opptil to år og eldre over seksti år er anbefalt inntak ti mikrogram om dagen.
[rediger] Utsatte grupper
I Norge er grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel morsmelkernærte spedbarn, mørkhudede ikke-vestlige innvandrere samt eldre med nedsatt funksjonsnivå som får lite soleksponering og har lavt inntak fra kosten. Spedbarn fra 4 ukers alder samt eldre over 60 år anbefales rutinemessig et daglig tilskudd med 10 µg vitamin D. [1]
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.
Vitaminer |
---|
Alle B-vitaminer | Alle D-vitaminer |
Retinol (A) | Thiamin (B1) | Riboflavin (B2) | Niacin (B3) | Pantotensyre (B5) | Pyridoxin (B6) | Biotin (B7) | Folat (B9) | Cyanocobalamin (B12) | Vitamin C (C) | Ergocalciferol (D2) | Cholecalciferol (D3) | Tocopherol (E) | Vitamin K (K) |