Vitamin D

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

[rediger] Definisjon

Vitamin D (også kalt kalsiferol) er et fettløselig vitamin som blir dannet i menneskets hud når den utsettes for sollys. Det kan ikke skilles ut i [[urin]en. Egentlig er det ikke et vitamin ettersom kroppen kan produsere det selv. Imidlertid er det nødvendig å eksponere huden jevnlig for sollys for at kroppens behov for vitamin D skal dekkes. I Norge er sollysets betydning for kroppens produksjon av vitaminet minimal i vinterhalvåret, og tilførsel fra kosten kan da bli mer nødvendig.

[rediger] Former

Vitamin D forekommer i to former; ergokalsiferol (vitamin D2) og kolekalsiferol (vitamin D3). Disse antas å ha samme biologiske effekt. Den formen som forekommer hyppigst hos mennesket er kolekalsiferol, da det er denne som dannes i huden og som finnes i animalske matvarer (f.eks. fete fiskeslag og tran).

[rediger] Funksjon

Vitamin D har en viktig rolle i omsetningen av kalsium i kroppen. Den er nødvendig for opptaket av kalsium og fosfor i tarmen, for reabsorpsjon i nyrene, og for lagring av mineralene i skjelettet. Den er dermed viktig for å opprettholde en stabil konsentrasjon av kalsium i blodet. I tillegg har vitamin D en rekke andre cellulære funksjoner i kroppen som er lite utforsket, men som kan være viktige for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer, bl.a. visse kreftformer.

[rediger] Kilder i kosten

Vitamin D kan tilføres kroppen gjennom fet fisk (makrell, sild, kveite, ørret, laks) og fiskelever. I Norge blir for tiden smør og margarin samt noen få melketyper beriket med vitamin D slik at disse også blir gode kilder. Dersom kroppen ikke tilføres nok vitamin D gjennom kosten, kan man bruke tilskudd som tran, kapsler med vitamin D eller multivitamintabletter.

[rediger] Mangelsykdom

Mangelsykdommen som følger av alvorlig vitamin D-mangel er rakitt (engelsk syke) hos barn, og osteomalasi hos voksne. Mildere vitamin D-mangel hos voksne kan også bidra til tap av skjelettmasse med osteopeni og benskjørhet til følge, noe som medfører økt risiko for brudd. Disse tilstandene er klassifisert av WHO som risikotilstander, og ikke som sykdom.

[rediger] Inntak

Anbefalt inntak er 9,5 mikrogram om dagen for barn fra to år og voksne opp til seksti år. For barn opptil to år og eldre over seksti år er anbefalt inntak ti mikrogram om dagen.

[rediger] Utsatte grupper

I Norge er grupper av befolkningen som har høy risiko for å utvikle vitamin D-mangel morsmelkernærte spedbarn, mørkhudede ikke-vestlige innvandrere samt eldre med nedsatt funksjonsnivå som får lite soleksponering og har lavt inntak fra kosten. Spedbarn fra 4 ukers alder samt eldre over 60 år anbefales rutinemessig et daglig tilskudd med 10 µg vitamin D. ^[1]

[rediger] Eksterne lenker

• Lommelegen.no: Vitamin D
• NILU: Sammenhengen sollys - vitamin D

• Nasjonalt råd for ernæring: Tiltak for å sikre en god vitamin D-status i befolkningen

[rediger] Referanser

1. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. 4. utgave. Nordisk Ministerråd. ISBN 92-893-1062-6.

Helsemessige forbehold

Du bør aldri bruke informasjon fra Internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten råd fra lege! Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan ha utilsiktet effekt.

Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.