Beinbrudd
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Beinbrudd (latin: fraktura) oppstår når et bein i kroppen brekker. De fleste beinene i kroppen kan brekke, men noen vanlige bruddskader er lårhalsbrudd (Fraktura Colli Femoris «brudd hals lårbein») og underarmsbrudd (Fraktura radii, av «os.radius» som er det ene av to lange ben i underarmen). Beinbrudd kan, men må ikke forveksles med forstuelse.
Brudd vil oftest være forårsaket av plutselig øket belastning på et ben, for eksempel på grunn av fall. Ved osteopeni og osteoporose, (beinsvekkelse/beinskjørhet), som er tilstander med redusert beinmasse i skjelettet, kan et brudd oppstå ved svært moderate belastninger. Et vanlig brudd ved osteoporose er kompresjonsfraktur av rygghvirvlene. Da trykkes ryggvirvlene flatere, oftest flatest i forkant, slik at ryggen blir krummere.
En skiller også mellom åpne og lukkede brudd. Et åpent brudd er kjennetegnet ved at bein stikker ut gjennom et sår i huden - og risikoen for påfølgende infeksjon er meget stor. Lukkede brudd har intakt overflate på huden over bruddstedet.[1]
Ved patologiske brudd (brudd som oppstår på grunn av en sykdom i beinet), kan et brudd oppstå ved en liten belastning dersom kalken i beinet er borte fra et område, for eksempel der en kreftsvulst har tatt plassen til beinet.
Dersom et brudd gror uten at beinendene er i ro, kan det dannes varig myk brusk i bruddspalten, og det oppstår en pseudartrose, et unaturlig ledd.
Vanligvis gror et beinbrudd på ca. 6 uker. Ofte må det legges gips slik at det ikke er bevegelse i leddene på begge ender av beinet som er brukket. Ved noen brudd kan det være hensiktsmessig å stabilisere bruddet med en eller flere plater langs beinet, med skruer som fester delene av beinet til platene.
En annen måte å stabilisere et brudd på er å bruke en margnagle som er en metallstang som legges inn i hulrommet inne i beinet. Margnagling brukes f. eks ved fraktur i lårskaft. Ved fraktur i lårhals (colli femoris) brukes halvproteser (også kalt semiproteser), eller totalproteser. Totalproteser benyttes når også hofteskålen må erstattes, og når det er overhengende og sannsynlig at pasienten vil få avaskulær nekrose (celledød på grunn av manglende blodforsyning) i leddhodet, på lårbeinet.
En av de eldste metodene ved bruddbehandling er å bruke strekk slik at beinet holdes rett ved at det strekkes i to retninger, gjerne med tunge lodd festet i senga.
Det kan også benyttes Hoffmann fiksasjon der flere lange skruer festes i beinbitene igjennom huden. Disse skruene festes i stenger og beslag som sørger for at beinbitene holdes i riktig stilling.
