Vanlig øyenstikker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vanlig øyenstikker | |
|---|---|
 Hannen patruljerer ofte langs vannkanten eller skogsbilveier. Foto: Jens Buurgaard Nielsen
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Aeshna juncea (Linnaeus, 1758) |
| Norsk(e) navn: | Vanlig øyenstikker |
| Hører til: | mosaikkøyestikkere, øyenstikkere og libeller, Øyenstikkere |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | Europa, vestlige Asia I Norge, unntatt lengst nordøst i Finnmark |
| Underarter: |
|
Vanlig øyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen mosaikkøyestikkere, (Aeshnidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Vanlig øyenstikker er utbredt i Europa og vestlige Asia. Finnes i Danmark, Sverige og Finland. I hele Norge, men mangler i fjellet (alpin sone), samt helt nordøst i Finnmark.
I østlige Asia og Nord-Afrika finnes noen underarter (varianter).
[rediger] Utseende
Mosaikkøyenstikkere er en gruppe der det er vanskelig å skille artene fra hverandre. Det er bare små forskjeller i det ytre utseende.
Kjønnene hos den vanlige øyenstikkeren er noe ulike. Hunnen er brunere enn hannen. Hannen er mer himmelblå, enn hunnen og har gule og svarte tegninger (mønster).
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 100 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfene lever i næringsfattige små og større innsjøer, dammer eller myrtjern i lavlandet. Arten foretrekker torvmose langs bredden, men finnes også i dammer uten særlig vegetasjon. Den er en av de vanligste øyenstikkerne i Norge.
Eggene legges på vannplanter, både over og under vannlinjen. Utviklingen tar 2-5 år, alt etter næringstilgang og leveområde (habitat).
De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men ofte tar de seg lengre flygeturer. De finnes ofte patruljerende langs skogsbilveier og kraftlinjegater eller andre naturlige steder langs skog. Arten kan også påtreffes ganske langt til fjells.
Flygetiden er fra juni til oktober.
Vanlig øyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
