Myrmetalløyenstikker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Myr-metalløyenstikker, | |
---|---|
Hannen har en særpreget «tang» på bakkroppen. Foto: Piet Spaans
|
|
Vitenskapelig(e) navn: |
Somatochlora artica (Zetterstedt, 1840) |
Norsk(e) navn: | Myr-metalløyenstikker |
Hører til: | metalløyenstikkere, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
Utbredelse: | Nord-Europa og nordlige Asia i Norge, men mangler lengst nord-øst i Finnmark. |
Myr-metalløyenstikker er en øyenstikker som tilhører familiegruppen metalløyenstikkere (Corduliidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Myr-metalløyenstikker er utbredt i Nord-Europa og det nordlige Asia. Noen få steder i Danmark, men er funnet i hele Sverige og Finland. I Norge, i fjellet, men mangler lengst nord-øst i Finnmark.
[rediger] Utseende
Myr-metalløyenstikker er en av de minste metalløyenstikkerne i slekten Somatochlora. Kjønnene er ganske like. Fargen er matt og mørk svart, med litt grønn metallglans. I pannen er det noen gule flekker. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.
Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 65 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfene lever i små pytter eller myrtjern. Den finnes på myrer med spredt skog og små vannpytter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe. Ofte patruljerer de over tørre områder av myren, noen meter over bakken. De flyr sjelden langs selve vannkanten.
Eggene legges i våt mose. Utviklingen tar trolig 3 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene.
Flygetiden er fra slutten av juni til september.
Myr-metalløyenstikker har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle