Blodrød høstlibelle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Blodrød høstlibelle | |
|---|---|
 Hannen. Foto: G.-U. Tolkiehn
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Sympetrum sanguineum (Müller, 1764) |
| Norsk(e) navn: | Blodrød høstlibelle |
| Hører til: | libeller, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | Europa, Nord-Afrika, vestlige Asia i det sørøstlige Norge |
.jpg/250px-Sympetrum_sanguineum_female_(aka).jpg)
Blodrød høstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).
Innhold |
[rediger] Utbredelse
Blodrød høstlibelle er utbredt i Europa, vestlige Asia og Nord-Afrika. Finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I det sørøstlige Norge, rundt «Oslofjorden».
[rediger] Utseende
Kjønnene er noe ulike. Hunnen har orange grunnfarge, hannen er rød. Alle bein er helt svarte. Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile, og er uten farge. Blodrød høstlibelle ligner gulvinget høstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.
[rediger] Levevis
Nymfen lever på bunnen av åpne, mindre innsjøer, med rik vegetasjon.
Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.
Flygetiden er fra juni til oktober.
Blodrød høstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Kilder
- Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
