Utenomekteskapelige barn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Utenomekteskapelig, også kalt uekte, barn, betegner barn som er født utenfor ekteskap (uektefødt/ektefødt). Det har vært vanlig at uekte barn fikk morens slektsnavn, og uekte barn var i Norge utelukket fra å arve sin far frem til de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915.
I kulturer som legger vekt på ekteskap kan det å være født utenfor ekteskap være en hindring for dem som er født i en slik situasjon, både når det gjelder sosialt liv, formelle rettigheter og identitet. I samfunn med andre familienormer har fødselsstatusen til en person mindre å si.
Innhold |
[rediger] Bakgrunn
Mens det er lett å vite hvem som er mor til et barn, kan det være vanskeligere å slå fast hvem faren er. Mange steder er ekteskap derfor blitt brukt for å stadfeste farskapet til ungene som blir født inn i det, noe som igjen har gitt dem vern og en plass i samfunnet.
Unger som blir født av ugifte mødre har dermed ofte falt utenfor. De som vokser opp med bare en forelder har ikke den samme støtten, i barndommen eller senere, som dem som to har ansvaret for. Videre har de ofte ikke hatt arverett etter foreldrene fordi de var «illegitime» eller «uektefødte».
De som er født utanfor ekteskap er ofte blitt stigmatiserte, både i barndommen og som voksne. I samfunn der samleie utenfor ekteskapet blir sett på som synd har ofte de fått noe av skylden for opphavet sitt.
[rediger] Følger
Mange steder har det vært vanlig å gi fra seg uektefødte unger til barnehjem der de ble tatt hånd om til de var store nok til å arbeide, hvis de overlevde. Ungen kunne også bli satt vekk til fosterforeldre, enten fremmede eller slektninger. På 1900-tallet ble det vanlig for unger født utenfor ekteskap å bli adoptert bort.
Mens den katolske kirke stod for tallrike barnehjem drevet av munker og nonner, satset protestantismen, som ikke hadde noe klostervesen, gjerne på at den ugifte moren selv skulle ta hånd om ungen for å gjøra opp for syndene sine. I moderne tid fikk man også statlige institusjoner der såkalte foreldreløse unger kunne vokse opp. Det var som oftest uektefødte barn som kom hit.
[rediger] Utvikling
For å hjelpe fattige alenemødre ga flere styresmakter etter hvert påbud om at barnefaren hadde plikt til å forsørge dem. I 1763 ble for eksempel kjente barnefedre i Danmark-Norge pålagt å bidra til barnet var ti år gammelt. Senere kunne fedre som nektet å gjøre dette havne på tukthuset.
De fleste uektefødte barn vokste likevel opp i fattigdom, og på nittenhundretallet prøvde man å gjøre noe med dette ved å oppfordre eller tvinge ugifte mødre til å adoptera vekk ungene sine.
I de siste tiårene er det i Vesten blitt mer og mer vanlig å få unger utenfor ekteskap og fostre dem opp selv, uten noe særlig stigma. I 2003 var hele 50% av norske barn født utenfor ekteskap, de fleste likevel i et samboerskap.
Systemet som favoriserer ektefødte barn har blitt endret i mange land, blant annet Norge. Farskap er basert på biologiske fakta heller enn ekteskap, og fedre har rettigheter og plikter overfor barna sine enten de er gift med mor eller ikke.
[rediger] Eksempler
[rediger] Kirken
Folk som er født utenfor ekteskap er blitt holdt utenfor visse stillinger, for eksempel kunne de lenge ikke bli ordinerte som prester i den katolske eller anglikanske kirken. De er fortsatt utestengte fra enkelte konservative religiøse brorskap, som Opus Dei. På den andre side har ulike biskoper og prester som egentlig skulle levd i sølibat fått unger, kalt dem nevøer eller lignende, og sørget godt for dem.
[rediger] Kongelige
Det var ikke uvanlig at kongelige fikk barn utenfor ekteskapet. Noen dansk-norske konger som fikk slike uekte barn ga dem etternavnet Gyldenløve.
[rediger] Korea
Det koreanske samfunnet er basert på mannlige familieoverhoder som blir ført opp i særskilte familieregistre. Fedreløse unger er ikke del av noe slikt register, og kan få problemer med å finna jobber eller ektefeller.
[rediger] Storbritannia
I engelsk Common law hadde uektefødte frem til 1969 ingen rett til å arve foreldrene. Eiendom måtte testamenteres til dem som om de var fremmede.
Det var lenge slik at en såkalt bastard kunne bli regnet som ektefødt dersom foreldrene senere giftet seg. Dette gjaldt bare dersom de kunna vært lovlig gift da barnet ble født. Dersom faren var gift på annet hold hjalp altså ikke senere giftemål. Dersom et ekteskap senere ble kjent ugyldig ville også ungene automatisk bli uektefødte.
[rediger] Norge
Et særtilfelle av norske barn født utenfor ekteskapet var såkalte tyskerunger, barn født av norske kvinner og tyske soldater. I disse tilfellene hadde moren brutt ikke bare den vanlege normen om ikke å ha samleie utenfor ekteskapet, men også den om ikke å ha kontakt med fienden. Ungene som ble igjen etter soldatene ble straffet for denne doble synden. I tiden etter den andre verdenskrig opplevde de å bli sett ned på, mobbet og gjerne mishandlet.
[rediger] Kjente folk født utenfor ekteskap
[rediger] Se også
[rediger] Kilder
- The European family, an historico-anthropological essay (2000) av Jack Goody
- http://www.ssb.no/ola_kari/barn/main.html
- http://home.online.no/~roynorma/objekter/uektbarn.htm
- http://www.dagbladet.no/kronikker/970322-kro-1.html
- http://en.wikipedia.org/wiki/Bastard_(law)_(England_and_Wales)
- http://en.wikipedia.org/wiki/Illegitimacy
