Leonardo da Vinci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å ordne dette. Mangler som er blitt anført: Gjentakelser i tekst - manglende struktur/ oppbygning i artikkel

Leonardo da Vinci
Selvportrett utført med rødt kritt, omkring 1512-1515.^[1]
Fødselsnavn	Leonardo di Ser Piero da Vinci
Født	15. april, 1452
Død	2. mai, 1519 Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike
Nasjonalitet	Italiensk
Felt	maler, ingeniør, arkitektur, astronomi, paleontologi, anatomi, geometri, matematikk, fysikk, dynamikk, metafysikk
Utdannelse	Lærling til Andrea del Verrocchio
Periode	Høyrenessansen

Den vitruviske mann, Leonardos studie av menneskekroppens proposjoner.

Leonardo di ser Piero da Vinci (født 15. april 1452 i Anchiano, Firenze, Italia, død 2. mai 1519 i Amboise, Indre-et-Loire, Frankrike) var en italiensk vitenskapsmann, matematiker, ingeniør, oppfinner, anatomiker, maler, billedhugger, arkitekt, musiker og forfatter, med andre ord en person usedvanlig brede kunnskaper innen de forskjelligste områder, et såkalt «renessansemenneske».

Leonardo beskrives som arketypen på «renessansemennesket» og som uendelig nysgjerrig og like oppfinnsom. Han er alment sett på som den største maleren gjennom alle tider, og som tidenes mest ulikartede naturbegavelse.

Først og fremst og selv under sin egen levetid var Leonardo berømt for sine malerier; oljemaleriet «Mona Lisa» og fresken «Nattverden» er de mest berømte, de mest illustrerte og det oftest etterlignede henholdsvis portrettet og religiøse maleriet for all tid, ved siden av Michelangelos Adams skapelse. Tegningen av den vitruviske mann er også kjent.

Som ingeniør forestilte Leonardo seg idéer langt forut for sin tid. Konseptuelt, det vil si på tegnebordet, oppfant han helikopteret, stridsvognen, bruken av konsentrert solenergi, kalkulatoren, dobbeltskroget, en grunnleggende teori for platetektonikk, blant annet. Relativt få av hans tegninger ble konstruert og var mulig å realisere under hans levetid.^[2] Oppfinnelsene av en automatisk spolevikler og en maskin for å utprøve materialers strekkfasthet ble ikke kjent før etter Leonardos død.

I praksis utviklet han i stor grad vitenskapene anatomi, astronomi, sivilingeniørfag, optikk og studiet av vann (hydrodynamikk).

Bare få av hans malerier og notatbøker finnes idag, i ulike samlinger som inneholder tegninger, vitenskapelige diagrammer og notater.

[rediger] Biografi

Leonardo ble født utenfor ekteskap av bondekvinnen Caterina i 1452 i landsbyen Anchiano nær byen Vinci i Italia og vokste opp hos sin far, jordeieren og notaren Messer Piero da Vinci. Han hadde intet etternavn i den moderne betydningen; da Vinci betyr simpelthen «fra Vinci». Hans fulle fødselsnavn var «Leonardo di ser Piero da Vinci», som betyr «Leonardo, sønn av (Mes)ser Piero fra Vinci».

I 1469 flyttet de til Firenze og leide et hus på Piazza San Firenze nær Palazzo Vecchio. Gjennom hele sitt liv var Leonardo vegetarianer. Fra 1469 var han gjennom en periode på seks år elev og senere assistent hos Andrea del Verrocchio i Firenze. Andrea var blant annet begavet og allsidig billedhugger, maler, bronsestøper og gullsmed og har uten tvil hatt stor innflytelse på Leonardos utvikling. Vanligvis anses Verrocchio og Donatello å være sin tids største håndverkere. I Verrocchioes verksted arbeidet Leonardo sammen med Botticelli, Perugino og Lorenzo di Credi; alle kjente malere.

I 1472 ble Leonardo opptatt i Sankt Lukas Laug som maler, Lionardo de Ser Piero da Vinci dipintore. Selv om han kunne etablere eget verksted, ser det ut til at han valgte å arbeide i ytterligere fire år hos sin læremester. Her var Leonardo ansvarlig for mange forskjellige oppgaver. Han arrangerte Medici-familiens prosesjoner i 1469 og 1475 og velkomstfestligheter i Firenze i 1471 for Galeazzo Maria Sforza, hertug av Milano.

Fra 1482 til 1499 var hertugen av Milano Ludovico Sforza Leonardos velynder. Leonardo hadde sitt eget verksted med lærlinger. 70 tonn bronse som skulle brukes til Leonardos hestestatue Gran Cavallo, ble omstøpt til våpen til bruk mot franskmennene under Karl den VIII i 1495.

Da franskmennene vendte tilbake i 1498 under Ludvig XIII, falt Milano uten kamp, og Sforza ble fordrevet. Leonardo ble i Milano, inntil han en morgen så franske bueskyttere anvende leirmodellen (i full størrelse) av Gran Cavallo som øvelsesmål. Sammen med Salai og vennen Luca Pacioli (oppfinneren av det dobbelte bokholderi) reiste han til Mantova og to måneder senere til Venezia for i slutten av april 1500 å fortsette til Firenze.

I Firenze gikk han i tjeneste som militær arkitekt og ingeniør hos Cesare Borgia, sønn av Rodrigo Borgia, senere pave Alexander VI. I 1506 vendte han tilbake til Milano, som nå var i hendene på Maximilian Sforza, etter at leietropper hadde fordrevet franskmennene. Her møtte han også Francesco Melzi, som skulle bli en nær venn og Leonardos ledsager og arving.

Fra 1513 til 1516 bodde han i Roma, hvor malere som Rafael og Michelangelo arbeidet på denne tiden. Leonardo skal ikke ha hatt så mye kontakt med dem.

I 1515 gjenerobret Frans I av Frankrike Milano, og Leonardo fikk til oppgave å skape et verk: «en mekanisk løve» til fredsforhandlingene i Bologna mellom den franske kongen og Pave Leo X. I 1516 gikk han i tjeneste hos Frans I, og han fikk landstedet Clos Lucé nær kongens residens på slottet Amboise. Leonardo fikk et stort beløp til sitt underhold og ble en nær venn av kongen.

Han døde den 2. mai i Cloux i Frankrike i 1519. Først den 12. august ble han begravet i kapellet i kirken Saint-Florentin i Amboise, en kirke som for lengst er revet ned. Etter hans ønske fulgtes kisten av 60 tiggere.

Leonardo synes ikke å ha hatt nære forbindelser med kvinner. I 1476 ble han anonymt beskyldt for å ha en homoseksuell forbindelse med den sytten år gamle modellen Jacobo Saltarelli, som også var kjent som prostituert. Han ble, sammen med tre andre unge menn, beskyldt for homoseksuell adferd. Alle fire ble allikevel frikjent i to omganger. Siden ble Leonardo og de andre overvåket av Firenzes «Nattens offiserer» - en form for politistyrke. Man kan ikke med sikkerhet fastslå om Leonardo var homoseksuell - eller om han simpelthen bare var aseksuell.

[rediger] Leonardos manuskripter

En meget stor del av Leonardos noter er bevart, fordi man trodde at han skrev i kode. Av frykt for å miste noe viktig, turde man ikke brenne hans papirer like etter hans død. Da man hadde tydet hans notesystem, var papirene blitt arkivert, og de er derfor bevart som man kan se dem i dag.

Notene er ikke skrevet i kode, men Leonardo var venstrehendt og skrev baklengs, det vil si fra høyre mot venstre som fra det orientalske spriftspråk. Leonardo kunne samle flere korte ord til et ord og tilfeldig oppdele lange ord i flere deler. Heller ikke punktum og komma er blitt anvendt, og når en enkelt side kan inneholde noter om flere forskjellige emner, er det ytterst vanskelig for den alminnelige leser å få et sammenhengende hele ut av notene.

[rediger] Malerier

På Leonardos tid var maleriet oftest et felles arbeide, hvor mesteren malte de viktigste figurene og assistenter og lærlinger resten på basis av skisser og instruksjoner fra mesteren. Det tidligste kjente verk av Leonardo antas å være den venstre engelen i Verrocchios «Kristi Dåp».

Leonardo signerte som regel sine verker «Leonardo» eller «Io, Leonardo» (Jeg, Leonardo), og det er derfor hans verker oftest omtales som «Leonardos», og ikke «da Vincis».

[rediger] Liste over malerier

Med sikkerhet å fastslå hvilke bilder som er malt av Leonardo selv, og hvilke som er malt av han sammen med andre, eller av helt andre, er en vitenskap i seg selv. Disse maleriene er med stor sikkerhet malt av Leonardo:

«Madonna Benois» ca. 1475-78.
«Portrett av Ginevra de'Benci» ca. 1478-80.
«Sankt Hieronymus» 1480-82. Uferdig del av en altertavle.
«De vise menns tilbedelse» 1481-82. Uferdig alterpanel.
«Madonna i grotten» 1483-86. Londonutgaven.
«Madonna i grotten» ca. 1493-95 og 1506-08. Pariserutgaven.
«Damen med hermelinen» ca. 1490.
«Madonna med barn og helgener» 1493.
«Nattverden» ca. 1495-1498.
«Madonna og barnet med Sankt Anne» ca. 1502-16.
«Mona Lisa» ca. 1503-1506 Louvre, Paris.
«Leda og svanen» ca. 1505-10. Det originale maleri er vekk, og det finnes bare kopier.

Nedenstående liste er det en del debatt om:

«Bebudelsen» ca. 1472-75.
«Madonna Litta» ca. 1490.
«Portrett av en ung mann» (muligvis musikeren Franchino Gaffurio) ca. 1490.
«Portrett av en ukjent kvinne» ca. 1490.
«Madonna med barn» ca. 1501.
«Johannes Døperen» ca. 1513-16.
«Johannes Døperen ved foten av et tre» ca. 1513-16.

I 2005 oppdaget man at et bilde man før hadde ment var malt av en av Leonardos elever, høyst sannsynlig var malt av Leonardo selv. Bildet bærer tittelen «Maria Magdalena» og viser en barbrystet kvinne kledt i rødt med et slør for magen. ^[3]

[rediger] Leonardo da Vinci som ingeniør og forsker

Leonardos ingeniørmessige og vitenskapelige arbeide var ganske imponerende, dokumentert gjennom opp mot 13 000 sider notater og tegninger med en blanding av kunst og vitenskap.

Han var iakttager og prøvde å forstå fenomener gjennom detaljert iakttagelse og beskrivelse; han la ikke vekt på eksperimenter og teoretiske forklaringer. Leonardo ble i det store hele ignorert av tidens lærde, kanskje fordi han ikke mestret latin og matematikk.

Flyvning fascinerte ham, og derfor gjennomførte han detaljerte studier av fuglenes flyvning og planla adskillige flyvende maskiner; også et helikopter drevet av fire menn, samt en lett hangglider som antagelig ville ha virket. 3. januar 1496 forsøkte han uten hell en flyvende maskin som han hadde konstruert selv.

Leonardo deltok i obduksjoner og utførte på den bakgrunnen en rekke ytterst detaljerte tegninger av menneskets anatomi. Tegninger og iakttagelser som i 2005 fikk hjertekirurgen Francis Wells fra Papworth Hospital, Cambridge, til å endre sin metode. «Hva Leonardo sa om formen på hjerteklappen er viktig. Det betyr at vi nå kan reparere hjerteklappen på en bedre måte.» ^[4]

I 1502 tegnet han for sultan Beyazid II av Konstantinopel (nå Istanbul) en bro med en spennvidde på 240 meter til bruk over Bosporosstredets Det Gylne Horn mellom Konstantinopel og havnebyen Pera. Broen ble aldri bygget, men i 2001 ble en bro basert på Leonardos tegninger bygget ved Ås i Norge. Den kalles Da Vinci-broen.^[5]

Hans noter omfatter også adskillige militære oppfinnelser, herunder et pansret kjøretøy drevet av mennesker eller hester, stridsvogner med roterende skjær og en kjempemessig armbrøst. Selv om man den gang antok at en kanonkules bane var en rett linje, fremgår det av Leonardos skisser at han hadde forstått at banen i høyere grad hadde form som en parabel.

Dessuten fremgår at han syslet en del med optikk. Hans noter viser at forsøkene han gjorde innenfor optikken, var noe han holdt særdeles hemmelig. Mye av informasjonen om dette fikk han i kontakt med alkymisten Tommaso di Giovanni Masini, også kalt Zoroaster fra Peretola.

Leonardo offentliggjorde ikke selv sine skrifter, og de forble faktisk ukjente frem til det 19. århundre; de har derfor ikke hatt betydning for den tekniske utvikling.

Mange av Leonardos tegninger eies i dag av det britiske kongehus.

[rediger] Berømte oppfinnelser og tegninger

Flygemaskiner
Helikopter
Fallskjermer
Ubåter
Redningsvester
Svømmefinner
Vannturbiner
Kraner
Mekaniske sager
kontaktlinser

[rediger] Berømte malerier

«Mona Lisa»

«Madonnaen i grotten» (1483-86)

«Pike med røyskatt» (ca. 1483-90)

[rediger] Se også

Liste over oppfinnere

[rediger] Noter

^ Tegningen med rødt kritt er viden (allikevel ikke enerådende) akseptert som et originalt selvportrett. Hovedgrunnen til ikke å tilskrive Leonardo portrettet, er den at motivet tilsynelatende viser en mann i en eldre alder enn Leonardo noensinne oppnådde. Men det er mulig at han tegnet dette bildet av seg selv aldrende med vitende og vilje, for å ligne Platon i Rafaels Skolen i Athen.
^ Metallurgi og ingeniørfag var i sin barndom under renessansen.
^ Mary portrait named as Leonardo's, The Times, 23. september 2005
^ Hjertekirurg endrer metode etter studier av Leonardos anatomiske tegninger, BBC News september 2005
^ Broprosjektet ved Ås i Norge