Istanbul
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Lokalisering | |
|---|---|
 |
|
| Myndigheter | |
| Land Region Provins |
Tyrkia Marmara Region Istanbul Provins |
| Borgermester | Kadir Topbaş |
| Geografi | |
| Areal - By - Land |
1,538,77 km² 1,538,77 km² |
| Innbyggere - By (2006) - tetthet |
10,034,830 6521/km² |
| Koordinater | 41°00′0″ N 29°00′0″ Ø |
| Høyde over havet | 100 m |
| Diverse annen informasjon | |
| Postnummer | 34010 til 34850 og 80000 til 81800 |
| Retningsnummer | (+90) 212 (europeisk side) (+90) 216 (asiatisk side) |
| Bilnummer | 34 |
| Hjemmeside: http://english.istanbul.gov.tr/ | |
Istanbul (tyrkisk: İstanbul) er den største byen i Tyrkia og har ca. 13 millioner innbyggere, medregnet forstedene. I oldtida het byen Bysants; den ble gjort til hovedstad i Det østromerske riket i 330 under navnet Konstantinopel og fortsatte som hovedstad i Det osmanske riket. I 1923 ble Ankara gjort til hovedstad i den nye tyrkiske republikken, og i 1930 fikk Istanbul sitt nåværende navn.
Innhold |
[rediger] Bybeskrivelse
Dagens Istanbul er en megaby med en sammenhengende bebyggelse som strekker seg i et 10-20 km bredt og 60-70 km langt belte langs nordkysten av Marmarahavet, med omtrent samme utbredelse på hver side av Bosporos. Bybebyggelsen strekker seg også nordover på begge sider av Bosporos nesten til Svartehavet.
Det sentrale og historiske Istanbul består av Stambul mellom Marmarahavet og Det gylne horn (kommunene Eminönü og Fatih) og Galata og Pera (Beyoğlu) på nordsida av Det gylne horn. Til det historiske Istanbul kan også regnes byene Üsküdar og Kadiköy på asiatisk side.
[rediger] Befolkning
Stor-Istanbul hadde i 2000 en befolkning på 10 mill, hvorav 9,1 mill. i selve byen og 0,9 mill. i mindre, spredte tettbebyggelser. Istanbul mottar stadig innflyttere fra andre deler av landet og har en årlig vekst som ligger tydelig over landsgjennomsnittet. I seinere år har den ligget på over 3%.
I motsetning til de fleste byer i Vest-Europa er den minst velstående delen av befolkninga bosatt i de sentrale bydelene, mens befolkninga i de moderne forstedene består av relativt sett bedrestilte sosiale grupper. Det finnes likevel mange forsteder med en befolkning med lav gjennomsnittsinntekt, som Gaziosmanpaşa, Esenler, Güngören, Umraniye og Beykoz.
[rediger] Kultur
Dagens Istanbul har et pulserende liv, og her møtes øst og vest. Kjente kulturminner er Hagia Sophia, som etter å ha vært kristen kirke og moské i dag er et museum. Det finnes en rekke andre bevarte kirker fra bysantinsk tid, da en stor del av utviklingen av Bysantinsk arkitektur og Bysantinsk kunst har foregått her. De fleste har vært eller er moskeer. Byen har også en rekke kjente moskeer oppført etter tyrkernes erobring. Mest kjent er Den blå moské (Sultanahmet Camii), som er dekket innvendig med tyrkiske fliser i fine mønstre og har seks minareter.
Byen har vært sete for både keisere og sultaner. På 1930-tallet oppdaget en det som må ha vært keiserpalasset eller Det Store Palasset under arkeologiske utgravninger. Her er bevart et unikt profant mosaikkgulv med pastorale scener og dyrescener. Gulvet har vært vanskelig å datere, men en regner med at det er laget en eller annen gang på 600-tallet.
Bedre kjent er Topkapıpalasset, hvor sultanen bodde og hadde sitt harem.
Byen er også kjent for sin godt bevarte Basar hvor en kan kjøpe tepper, gull og det en ellers ønsker seg.
[rediger] Istanbul i litteraturen
En rekke kjente personer har tilbrakt deler av sitt liv i Istanbul, bl.a. Agatha Christie. Deler av filmen Mord på Orientekspressen ble filmet på jernbanestasjonen der.
Tyrkias mest kjente nålevende forfatter, Nobelprisvinneren Orhan Pamuk, født i 1952, har skildret sin hjemby Istanbul i flere bøker. Gjennombruddsromanen Lys og mørke fra 1979 er fortellingen om tre generasjoner av en rik familie som bodde i det strøket av byen hvor Pamuk selv vokste opp. Den kom i ny utgave i 1982 under tittelen Cerdet Bey og hans sønner. Mitt navn er Karmosin fra 2000, på norsk i 2003, gjorde ham for alvor kjent for et internasjonalt publikum. Handlingen er lagt til Istanbul vinteren 1591, i Sultan Murat IIIs regjeringstid. I 2006 utkom hans egen, delvis selvbiografiske, fortelling om byen, Istanbul: byen og minnene.
[rediger] Transport
Hovedartikkel: Transport i Istanbul .
Konstantinopel fikk tidlig et godt utbygd nett av trikkelinjer. Utover på 1900-tallet ble imidlertid trikken forsømt, og kollektivtransporten gikk mer og mer over på buss. Fra 1990-tallet har økende problemer med trafikkavviklinga tvunget fram en satsning på skinnegående kollektivtransport, og Istanbul er i dag i ferd med å bygge opp et moderne nett av metro-, light rail- og trikkelinjer.
Båt har til alle tider vært et viktig transportmiddel mellom de ulike bydelene og mellom Istanbul og nabobyene. To veibruer over Bosporos har redusert båttrafikkens omfang, og den ventes å avta ytterligere når den nye jernbanetunnelen under Bosporos åpner i 2008.
[rediger] Administrasjon
Administrasjonen er fordelt på to nivåer. Det øverste nivået er en storbykommune - Istanbul Büyükşehir Belediyesi (IBB) - som dekker et område på 1830 km2 mellom Marmarahavet og Svartehavet i en bredde på ca. 30 km på hver side av Bosporos. Under storbykommunen er det 27 distriktskommuner. Det er direkte valg til kommunestyrene hvert 5. år. 1/5 av representantene i distriktskommunestyrene tar sete i rådet i storbykommunen, som er dens høyeste organ. En eksekutivkomite forestår den daglige styringen av storkommunen.
Borgermester i storkommunen har siden 2004 vært Kadir Topbaş fra partiet AKP.
[rediger] Distriktskommuner
[rediger] Europeisk del
- Avcılar
- Küçükçekmece
- Bakırköy
- Bahçelievler
- Bağcılar
- Güngören
- Esenler
- Bayrampaşa
- Zeytinburnu
- Fatih
- Eminönü
- Beyoğlu
- Beşiktaş
- Şişli
- Kağıthane
- Sarıyer
- Gaziosmanpaşa
- Eyüp
[rediger] Asiatisk del
[rediger] Eksterne Lenker
- Kommunens (IBBs) hjemmeside
- Istanbul cityguide
- Virtual Istanbul
- Bilder fra Istanbul
- Bilder fra Det Store palasset
- Bilder fra Hagia Sophia
- Istanbul forever
