Nepotisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nepotisme (fra latin nepos, «nevø») betegner favorisering av slektninger, og det å sette slektskap foran kompetanse i forbindelse med utnevnelser. Begrepet kom i forbindelse med middelalderens paver, som ofte utnevnte sine nevøer til viktige verv i Den katolske kirke. Praksisen anses i moderne tid som en form for korrupsjon.

Et eksempel på hvordan nepotismen fungerte er Callistus IIIs utnevnelse av to av sine nevøer til kardinaler. Den ene av dem ble senere pave Alexander VI, noe han oppnådde gjennom sitt embete og det at han hadde en slektning med seg i kardinalkollegiet.

Praksisen endte i 1692, da Innocent XII la ned forbud mot at paver kan utnevne mer enn én slektning til høye embeter og spesielt til kardinalsverdigheten. Man beholdt muligheten for å utnevne én, ettersom et totalforbud kunne forhindre utnevnelsen av kompetente personer.

[rediger] Nepotisme i moderne tid

I USA har det flere ganger kommet anklager om nepotisme mot kjente politikere, spesielt mot familiene Kennedy og Bush. Også i andre land forekommer lignende anklager.

Anklager om nepotisme finnes også i Norge. Spesielt gjelder dette hvor det anklages for at politiske tillitsverv går i arv. Best kjent er Stoltenberg familien. Her var først Torvald Stoltenberg en sentral politiker i Arbeiderpartiet, og etterfulgt av sin egen sønn Jens Stoltenberg. Mindre kjent, men også anklaget^{[trenger referanse]}, er Bindal kommune, hvor ordfører og varaordfører var henholdsvis far og datter i 2006.

Det er fra flere hold gitt anklager om at Kina bedriver en aktiv nepotisme, men så langt er det ikke ført bevis for at slik virksomhet er utbredt.