Stjerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En stjerne er en stor, lysende kule i verdensrommet som består av lette gasser som gjennomgår kjernereaksjoner. Stjerner har gjerne planeter som går i bane rundt dem, Solen er en slik.
Australske astronomer har funnet ut at universet består av 70 trilliarder stjerner[1]. Andre anslag er 20-50 trilliarder . Det er omtrent like mange som antall sandkorn i verden.[2]
Innhold |
[rediger] Stjerneformasjon og utvikling
Stjerner blir født i store skyer av gass i verdensrommet. Der hvor gassen er gravitasjonell ustabil vil den begynne å klumpe seg sammen, til vi får en klump som er stor nok til at gravitasjonen blir sterk nok til å starte fusjonering av atomene. Denne reaksjonen heter proton-proton kjeden og det er denne fusjonreaksjonen som lager energi i kjernen til en stjerne. Mesteparten av gassen i det interstellare medium består av hydrogen, det letteste grunnstoffet (i snitt er ca. 90 % hydrogen, 10 % helium og under 1 % andre grunnstoffer). Når en stjerne kjernefysisk fusjonerer to hydrogenatomer til ett heliumatom, frigjøres det energi i form av lys, og slik lyser stjernen.
Så lenge stjernen fusjonerer eller brenner hydrogen, er den i en stabil tilstand, og man sier at den befinner seg på hovedserien. Det er her de fleste stjerner befinner seg, blant annet Solen. Hvor lenge stjernen er i denne tilstanden, er avhengig av hvor stor masse den har. Jo større masse, dess kortere «liv» vil den ha, fordi den da vil brenne hydrogen i større mengder og raskere enn med mindre masse. Solen, som har én solmasse vil leve i 5 milliarder år til, da har den levd i 10 milliarder år. De stjernene som er 100 ganger større enn solen lever i bare 3 millioner år og de stjernene som er 10 ganger mindre enn solen lever i 3 billioner år.
[rediger] Stjerne som figur og symbol
Stjerne er brukt som grafisk figur fra tidlig historisk tid og i de fleste kulturer. En stjerne kan være gjengitt som to eller flere rette streker som er lagt i kryss, eller som en flatefigur med spisser, også kalt odder eller takker. For eksempel kan en stjerne kalles femoddet eller femtakket, når den har fem spisser. Spesielle stjerner som tegnes i én strek er pentagram og heksagram.
Vi kan se stjerner i helleristninger. De er elementer i bildende kunst og andre framstillinger. Stjernene inngår i mønster, design, allegorier, dekorasjoner og ornamenter, segl, kjennetegn, faner, flagg, bumerker og våpenskjold. Det er stjerner i en rekke lands nasjonalflagg og mange foreningsfaner. De finnes også i kongevåpen, riksvåpen, kommunevåpen og slektsvåpen fra mange forskjellige land.
Stjerner symboliserer ofte høye og ideelle mål, for eksempel som illustrasjon til uttrykket gjennom motgang til stjernene (per ardua ad astra). En og flere stjerner brukes på militære uniformer i de fleste land, for å gi uttrykk for grad eller rang, slik det framgår av betegnelser som fem stjerners general. En eller flere stjerner brukes som kommunistiske symboler, blant annet i Kinas flagg.
Som symbol forekommer en stjerne plassert ved siden av eller delvis innfattet av en halvmåne. I europeiske segl fra middelalderen kan halvmåne og stjerne ved siden av hverandre være å forstå som måne og en stilisert sol, for å symbolisere natt og dag. I flere flagg og merker fra muslimske land står det halvmåne og stjerne som et viktig symbol.
[rediger] Kjente stjerner
|
|
[rediger] Referanser
- ^ Astronomers count the stars. BBC News (22. juli, 2003). Besøkt 18. juli 2006. Engelskspråklig
- ^ Sigurður Steinþórsson (3. mars, 2005). How many grains of sand are there in the world?. Islands Universitet: Vísindavefurinn. Besøkt 29. november 2006. Engelskspråklig
[rediger] Se også
- Fiksstjerne
- Galakse
- Universet
- Teleskop
- Fornavn som betyr "stjerne"
