Fane

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Finsk militær fane for Gardesjägarregementet.

Fane er en betegnelse på et spesielt forseggjort tøystykke permanent festet til en stang og som forekommer i ett, unikt eksemplar, gjerne rikt dekorert. Faner skiller seg fra flagg, som er utformet til heising i stang, flaggspill eller på skipsmast og som lages i store serier med identisk utforming. Blandingformer kan likevel forekomme, da slik at det som vanligvis er et flagg, gjerne et nasjonalflagg, festes til stang og får fanens form. I høytidelig sammenheng omtales gjerne flagg som faner. I veksillologisk sammenheng skilles det derimot nøye mellom faner og flagg.

Fanen har stor symbolverdi som unikt samlingsmerke og er gjerne innviet, vigslet eller formelt overrakt. En fane brukes i opptog, prosesjoner, demonstrasjoner og lignende. Faner brukes blant annet av mange forskjellige slag skoler, samt av buekorps, arbeiderbevegelsen, foreninger, laug og lignende. Slike faner er det som blir båret i tog 17. mai (grunnlovsdag) og 1. mai.

Betegnelsen fane brukes også på de typer flagg som ble brukt i tiden før de vanlige nasjonalflaggene, statsflaggene og lignende som brukes idag. For denne typen henvises til merke (fane). Vår tids faner minner om tilsvarende faner som ble brukt av kristne kirker i middelalderen og senere, ofte kalt kirkefane.

[rediger] Fanens utforming

Faneduken kan være av silke, ull, bomull eller andre materialer, med motiver og skrift påført duken ved broderi, applikasjon, intarsia, maling eller trykk, eller ved kombinasjoner av disse teknikker. Faneduken er i farger og bærer normalt symboler og tekst. Symbolene kan være gamle og internasjonale, eller nye og skapt for den enkelte fanen. Teksten kan bestå av navnet på eieren av fanen, og noen faner har også annen tekst (blant annet forskjellige typer fyndord eller motto) og årstall.

Fanene kan være malt, brodert og sydd på flere måter. Faneduken kan være både kvadratisk eller rektangulær, og i de tilfeller der faneduken er montert på tverrstang, kan duken i nedre kant ha splitter eller fliker, og også kappe i overkant under tverrstangen.

Faneduken kan festes til stangen på tre hovedmåter:

Duken festes til en enkel vertikal fanestang med duken foldet fritt ut fra stangen slik at den kan gjøres synlig når den beveges av vind eller når fanestangen holdes horisontalt.
Duken festes til en horisontal fanestang slik at den henger ned fullt utspilt og synlig. Tverrstangen er igjen er festet til en vertikal stang slik at hele fanen kan holdes oppe og føres.
Duken festes til vertikal fanestang og til en en horisontal stang festet i vinkel på den vertikale stangen slik at duken holdes permanent utfoldet.

Den vertikale fanestangen er gjerne av edeltre, polert og besatt med metall, og kan være delt i to stykker for å lette oppbevaring av fanen. Tverrstangen kan også være av metall, særlig i kombinasjon med vertikal fanestang. Faner med både vertikal og horisontal stang kan videre være dekorert i vinkelen opp mot fanespydet.

Faner utstyres gjerne med tilleggsutstyr i form av plastiske figurer, kalt fanespyd, fanespir eller toppemblem, på toppen av stangen, gjerne også denne med symbolinnhold. I militære faner kan kongemonogrammer forekomme som toppemblem. Videre kan forekomme fanebånd (banderole, kravat) eventuelt med innskrift, frynsekanter, snorer og dusker. I tillegg kommer ofte bandolær til å bære banen og føre den i prosesjon, samt eventuelt tilpasset etui til oppbevaring når den ikke er i bruk.

Betegnelsen fanebærer brukes om den som bærer fanestangen, men brukes også i overført betydning om en som framstår som spesiell talsperson for en sak, en aksjon, en organisasjon og lignende.