Bumerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Eksempel på et bumerke fra Norge.

Bumerke er en grafisk figur som består av enkle streker uten faste farger og som blir brukt som kjennetegn. Bumerker ligner på piktogrammer og mange logoer.

Bumerke brukes også i dagligspråket om forskjellige kjennetegn og da fortrinnsvis i form av bilde, men ikke nødvendigvis som en strekfigur. Derfor kan for eksempel et stemplet eller innklistret papirmerke, brukt som eiermerke i bøker, Ex libris være kalt bumerke.

[rediger] Bakgrunn

Et bumerkes hensikt er å være et kjennetegn som en person, en kjernefamilie eller en bestemt ætt bruker for å merke gjenstander, bufe og lignende. Tradisjonen med bumerker går tilbake til tiden før skriftspråk var allmenn kunnskap. Foruten bønder har bumerker også blitt brukt av handelsmenn, håndverkere og andre borgere på Bryggen i Bergen, på bygningssteiner i Nidarosdomen og i personsegl fra andre norske byer. Det finnes også bumerker skrevet med hånd på dokumenter, blant annet fra gruvearbeidere på Røros.

Ordet bomerke eller boemerke har sannsynligvis kommet fra Danmark. Det finnes ikke norske henvisninger før på 1600-tallet og var neppe et helt nytt ord i Norge. I dag skrives bomerke kun som bumerke i Norge. Både Danmark og Sverige forekommer ordet bomerke (med flere skrivemåter) fra 1400- og 1500-tallet, men ikke tidligere. I de islandske lovbøkene fra middelalderen finner vi ordet einkunn om merker som ble benyttet kjennetegn ved merking av dyr. Det er trolig at dette ordet også har vært brukt i Norge.

[rediger] Beskrivelse

Et bumerke skiller seg dermed fra mer innviklede mønstre, våpenskjold og flagg som har flater og faste farger, firmalogoer, allegoriske bildesymboler og lignende.

Bumerkenes form er basert på funksjon. De skulle være enkle å skjære eller gravere med kniv eller tilsvarend redskap. Samtidig skulle de være karakteristiske og lette å huske.

Bumerker kan være fra én eller to streker og opp til ganske sammensatte strekfigurer. Etter sitt utseende kan bumerkene ligne på strekfigurer i helleristninger, tidlige skriftformer og lignende. Det er uvisst i hvor stort omfang slike gamle strekfigurer ble brukt som kjennetegn for å representere personer og eiendomsforhold. Grunnformene er ofte runer, bokstaver og tall, stiliserte figurer samt internasjonale symboler som kors, stjerner, og astronomiske tegn.