Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt Evangeliesenteret (eller bare senteret), er en diakonal kristen frivillig organisasjon som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde.

Evangeliesenterets motto er Ennå er det håp.

Innhold

1 Fakta om Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter
2 Stevner og store samlinger
3 Historie
4 Kritikk
5 Se også
6 Kilde
7 Referanser
8 Ekstern lenke

[rediger] Fakta om Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Den ble stiftet 2. juli 1983 av Lise og Ludvig Karlsen. De var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår og idag er det mange senter rundt i hele Norge og tusenvis har fått et nytt liv.

Ludvig Karlsen døde i 2004. I dag er Lise Karlsen og datteren Monica Johansen ledere for arbeidet. Hovedkontoret ligger i Oslo.

De fleste senter driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». De fleste sliter med alkohol og narkotika avhengighet og/eller nerveproblem. Et senter, Fjordtun på Hadeland, er for de som ønsker å slutte med metadon og subutex.

Obligatoriske kurs i rus og rusbehandling (rusomsorg) for ledere og medarbeidere holdes regelmessig på Varna Evangeliesenter.

Budsjettet for 2007 er på 100 millioner kroner. Det er søkt staten om et statstilskudd på 37 millioner, som er en tredel av totalbudsjettet. Resten av midlene er gaver fra enkeltpersoner og menigheter. ^[1]

[rediger] Inntak og kontaktsenter

Inntak / mottaket i Oslo
Eidsvågen Evangeliesenter, Eidsvågen
Stavanger Evangeliesenter, Stavanger
Fjordtun Evangeliesenter, Gran
Gjerberg Evangeliesenter, Rakkestad
Porsgrunn Evangeliesenter, Porsgrunn

[rediger] Rehabilitering

[rediger] Ettervern

Brubakken Evangeliesenter, Draugedal

[rediger] Skoler

[rediger] Hybelhus

Evangeliesenterets Hospits - ES bolig, Oslo

[rediger] Mer enn bare diakonalt arbeid

Evangelieenteret driver ikke bare et diakonalt arbeid ovenfor rusmisbrukere. Men også:

ES TV, produksjon av fjernsynsprogrammer som sendes lokalt i Stor-Oslo og over satellitt til Norden.
utgivelse av sang og musikk på CD, bøker, opptak fra møter (taler, sang og musikk) på video/DVD.
ES - bok og musikk, en bok og musikkhandel.
delta i møter med vitnesbyrd, sang og musikk.
arrangerer flere store sammenkomster, hvor Landsstevnet på Østerbo, ved Halden, er det største.
Ennå er det håp!, bladet med tittel lik evangeliesenterets motto, som er Ennå er det håp!.

[rediger] Stevner og store samlinger

Stevner og store samlinger arrangerer flere ganger i året, særlig Landsstevnet (sommerstevnet) på Østerbo i fellesferien samler mye folk. De første stevnet var i 1992, og i en teltkirke. I 1999 stod en stor hall på stedet. Det var en ishall som skulle rives og selges, fra Furuset i Oslo. Den har plass til 4-5 000 mennesker.

1. mai stevnet i Letohallen, på Eidsvoll, har lange tradisjoner, helt fra senterets første år. Hvert år er det et vårstevne i mai på Beitostølen. I pinsen er det pinsestevne på Østerbo, og første helg i juli et stevne på Lista.

[rediger] Historie

Det startet i en garasje, hjemme på Roa, der fikk noen gutter hjelp og omsorg hos familien Karlsen. Der åpnet det første Evangeliesenteret.

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen, fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.

Samme høst leide noen pinsemenigheter i Oppland enda et sted.

I begynnelsen var det gutte-senter. Men det tok ikke lang tid før det første jente-senteret åpnet, Elvesus på Finnskogen. Senere senteret Bibo ved Tønsberg, for gravide kvinner.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter, kapitalen manglet, som regel til nyansksffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet, basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene, da arbeidet var nytt og ukjent, dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. I dag er det hotell og næringsmiddelfag, byggfag, allmenfaglig påbygging, kokk- og tømrerlinje.

I 1991 startet senteret bibelskole i Nordregate i Oslo. Bibelskolen er idag flyttet til Østerbo og har omtrent 70 elever.

I 1992 fikk Evangeliesenteret tilbud om å kjøpe stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter. Kjøpesummen var 20 millioner, pengene manglet og styret sa nei. Året etter ble de tilbudt eiendommen for 13 millioner. De fikk lån i det svenske samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Østerbo var et stort område med mange hus.

I 1993 begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger, ES TV. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret.

Mot slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie, med 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Statsstøtten økte og utmerkelsene for den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes. Hver rusmisbruker som «reddes» sparer samfunnet for store utgifter. I 1997 får Ludvig Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2002 får Lise og Ludvig Karlsen Petter Dass-prisen.

I 2003 feiret senteret 20-årsjubileum, da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rus og nerveproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus og familier har blitt gjenforent. Ludvig Karlsen ble utnevnt til æresdoktor (Doctor of Divinity) fra Life Christian University i Tampa, Florida (USA).

I dag er det noen færre senter, selv om antall behandligsplasser er opprettholdt. Evangelieenteret har vært gjennom en vanskelig økonomisk periode etter at Ludvig Karlsen døde i 2004.

[rediger] Kritikk

Evangeliesenteret har som organisasjon vokst raskt. Den har innvolvert mange arbeidere, noen har fått lønn, andre har arbeidet som idealister. Mange mennesker har vært innom evangeliesenteret til behandling. Foruten selve rusomsorgen kommer arbeid med tidsskrift, TV-produksjon og store stevner. Å lede et slikt arbeid er krevende. Evangeliesenteret, Lise og Ludvig Karlsen har flere ganger blitt kritisert når det gjelder personalpolitikk og økonomi.

Våren 2007 kom avisen Dagens Næringsliv med kritikk om økonomiske uregelmessigheter i stiftelsen. Sosialminister Sylvia Brustad nedsatte en uavhengig granskningskomite. I rapporten konkluderes det med at Evangeliesenteret må rydde i egen lederstruktur og opprette en internkontroll. Informasjonsleder i Evangeliesenteret Bjørn Gjellum, sier at rapporten er tatt til etterretning. ^[2]

[rediger] Se også

[rediger] Kilde

Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7.

[rediger] Referanser

^ Johansen, Oddvar. 2007. Lise og Mona har styrets tillit. Korsets Seier, 16. februar 2007. side 2-3.
^ Evangeliesenteret tar selvkritikk. Korsets Seier, 30. mars 2007. side 22.

[rediger] Ekstern lenke

www.evangeliesenteret.no - hjemmeside

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.