Slektsforskning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.

Slektsforskning (eller genealogi og slektsgranskning) betyr leting etter sine røtter – aner og øvrige slektninger – med det formål å få en oversikt over sin egen eller andres slekt.

I de senere år har det også blitt vanlig å fortsette der hvor bygdebøkene slapp ved å gjennomføre studier av ett enkelt sogn eller prestegjeld i et lokalhistorisk bygdestudium.

Nordmenn flest kan regne med å spore de fleste av sine norske forfedre minst 250 år tilbake i tid, men sjelden lenger enn til 1500-tallet, under forutsetning av at arkivalier som kirkebøker og folketellinger for de aktuelle områdene ikke er gått tapt (f.eks. ødelagt av brann). I sjeldne tilfeller kan man også føre slektslinjer enda lengre tilbake, men da med langt større usikkerhet mht. kildenes pålitelighet. Noen såkalte uradelige slekter kan føre mannslinjen tilbake til høymiddelalderen, men ofte er også disse slektslinjene svakt underbygget og uten pålitelige kilder.

[rediger] Slektsforskning og data

Etter utbredelsen av hjemmedatamaskiner og Internett er slektsforskning blitt meget populært, og slektsforskere verden over samarbeider i utveksling av opplysninger.

Et viktig hjelpemiddel i arbeidet er slektsforskningsprogrammer som også finnes oversatt til norsk språk. Her kan man systematisere den informasjonen man har innhentet, og også lage utskrifter og innhold til slektsbøker. Den viktigste organisasjonen i Norge for slektsforskere som bruker datamaskin i arbeidet er DIS-Norge.

For noen områder av landet er kilder som kirkebøker, folketellinger, skifteregistre og annet registrert i databaser og gjort tilgjengelig over Internett.

Et problem med den omfattende utleggingen av slektsregistre og lignende på bl.a. hjemmesider på Internett, er at ganske mange av opplysningene er basert på feil i eldre slektslitteratur, misforståelser, hypoteser og antakelser uten pålitelig kildemessig belegg.

[rediger] Forskning på slekter

Forskning, i mer grundig og vitenskapelig forstand, foregår på slekter også i Norge, blant andre av medlemmer av Norsk Slektshistorisk Forening (NSF). Det forskes på de norske middelalderslektene, bl.a. adelsslektene og andre framstående slekter både i byene og på landet. I nyere tid er det forsket og skrevet om flere storbondeslekter fra senmiddelalderen og etterfølgende tid, bl.a. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift som utgis av NSF.

[rediger] Hvordan begynne med slektsforskning

Når man kartlegger sin egen slekt, bør man starte med de opplysninger man selv sitter inne med, og deretter ta kontakt med slektninger og andre som kan tenkes å inneha verdifull kunnskap som personbeskrivelser, historier fra livet og ikke minst gjenstander og fotografier. Dette er materiale som gjerne dør ut med innehaverne.

Det er utgitt gårds- og slektshistorier (bygdebøker) for mange områder i Norge, men det er også viktig å støtte seg til førstehåndsdokumentasjon som kirkebøker, familiebibler eller fødsels-, dåps-, vielses- og dødsattester (selv om disse også kan inneholde feil). Folketellinger er svært nyttige hjelpemidler, sammen med skattemanntall og skifteprotokoller.

Originalmaterialet oppbevares i statsarkivene og i Riksarkivet, men mye av det er mikrofilmet og gjort tilgjengelig ved landets folkebiblioteker. De senere år har også Arkivverket (Riksarkivet og Statsarkivene) ved Digitalarkivet [1] lagt flere og flere kirkebøker ut på Internett.

[rediger] Slektshistorie

En slektshistorie er en fortegnelse over forfedrene og formødrene. Den starter med en stamfar og hans ektefelle og barn som hans nærmeste familie. Deretter lager en slektslinjer videre til hans barnebarn og etterkommere videre fram til i dag. Dette er det vanlige opplegget i tradisjonell slektsforskning, særlig i byene. Imidlertid er hvem som er ens "slekt" og "slektninger", et videre begrep i vanlig språkbruk og ikke minst utenfor byene.

Slekten kan settes opp som et stamtre (slektstre): tegnet med stamme oppover fra eldste kjente stamfar, med barna på grener og videre etterkommere på kvister og blad.

En kan også bruke slektsforskning for å lage en oppstilling av en anetavle. Da tar en med både fars og mors forfedre og formødre i flere generasjoner.

Noen lager også "etterslektstavler" (konsanguinitetstavler). Der tar en med så mange som mulig av alle etterkommere fra en bestemt person.

I eldre tider var det de slektsmedlemmer som var knyttet til gårdshistorie og kirkehistorie som ble nedtegnet, mens andre mennesker kunne være et glemt kapittel. Tjenestefolk, gardsarbeidere, reisende og fattige ble ofte ikke nedtegnet, så de kan det være vanskeligere å finne fram til.

[rediger] Gårdshistorie

Folketellinger før det 19. århundre kan ha foregått ved at representanter for amtmannen dro fra gård til gård. Disse listene er derfor mangelfulle, siden kvinner og tjenestefolk ofte ble uteglemt. Gårdshistorien er derimot langt mer pålitelig.

Vi har i Norge bygdebøker for svært mange bygder,og til dels er de skrevet av profesjonelle historikere. Der kan en finne omtalt de enkelte gårdene og de folk som bodde der.Noen bygdebøker har også enkelte slektstavler. Men det hender at bygdebøkene bare tar med noen og ikke alle personer knyttet til gårdene. Slektsgranskere kan derfor selv måtte foreta supplerende undersøkelser. Ikke alle bygdebøker har helt pålitelige personopplysninger, så slektsgranskere kan selv måtte foreta kontroll av de opplysningene som er tatt med.

[rediger] Lokalhistorie

Universitetene har innført fagfeltet lokalhistorie på sine Historisk Institutt. Samfunnsinteresse og vitenskapelig relevans for vår historie har bidratt til økende betydning for lokal informasjon fra gammel tid.

[rediger] Litteratur

Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter. Håndbok i slektsgransking (3. utgave, Cappelen 2007)
Liv Marit Haakenstad: Slektsgransking med dataveiledning. Slektsprogram, slektsstevne, slektsbok (2. utgave, Orion 2004)

Alf Kiil: Arkivkunnskap: statsarkiva (bind 3 av Skrifter frå Landslaget for bygde- og byhistorie, Universitetsforlaget 1969)
Steinar Imsen og Harald Winge: Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500–ca. 1800 (2. utgave, Cappelen Akademisk Forlag 1999)
Tore Strømøy og Finn Karlsen: På Sporet Av Deg Selv. Håndbok i slektsforskning (N.W. Damm & Sønn AS 2006)

[rediger] Eksterne lenker

Kategorier: Slektsforskning | Familie | Historie

Skjult kategori: Snevre artikler

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.