Skatvals historie 1902–1928

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skatval herad (herred) ble opprettet i 1902. Økonomien tok seg gradvis opp fra slutten av 1800-tallet, og i 1926 var den ingen bygd mellom Lånke og Verdal som eksporterte så mange tonn rotfrukter til Trondheim som Skatval (via tog). Tjuefemårs-perioden 1902–1928 markerer en oppgangstid for bygda, med tanke på blant annet økonomi og folkeopplysning. Skatval var en herredskommune, og den offisielle formen av navnet var herad.

I 1907 var Skatval herads areal fordelt mellom åker (6,7 km²), dyrket eng (13,8 km²), naturlig eng (2 km²), skog (15 km²), samt utmark, snaufjell, myrer og innsjøer som tilsammen tilsvarte 60,4 km². Hele kommunen telte 97,9 km².

Innhold 1 Handel og landbruk 2 Arbeiderbevegelsen grunnlegges 3 Ordførere 3.1 Biografier 4 Referanser 5 Se også 6 Lenker

[rediger] Handel og landbruk

Skatval Landbrukslag ble opprettet 17. januar 1902, med mål om å få solgt mer av landbruksproduktene som ble produsert i bygda. 20 mann meldte seg inn i laget, og de fleste av dem var bønder. I 1906 opprettet man, under et møte på Værnes, Skatval Handelslag. Opprettelsen av Handelslaget fikk fortgang på eksporten, og bygda tjente godt på driften.

Pga. de såkalte uårene 1921, 1922 og 1923 gikk Handelslaget med underskudd i 1924, men økonomien tok seg opp igjen.
Her følger en oversikt over driften av Skatval Handelslag i 1906 til 1926 (tall i kroner):^[1]

År	Omsetning	Overskudd	Verdi på eiendom
1906	4 200	166	2 026
1907	68 800	2 281
1908	88 800	2 332
1909	86 000	2 227
1910	101 000	2 174
1911	130 000	2 552
1912	144 000	2 361	13 800
1913	143 000	3 987
1914	183 000	4 693
1915	240 000	6 045
1916	266 000	7 698
1917	386 000	9 937	38 582
1918	382 000	14 666
1919	470 000	13 800
1920	549 000	10 140
1921	448 000	1 192	86 897
1922	385 000	2 617
1923	425 000	4 280
1924	445 000	Underskudd
1925	527 000	9 727
1926	393 000	4 489	88 532

Jernbanen ble lagt gjennom Skatval veldig tidlig, og kombinert med opprettelsene av de to lagene ble det lettere å eksportere landbruksvarer. Den største eksportartikkelen var poteter, etterfulgt av høy og halm. Det meste av eksporten gikk til Trondheim. Nå var det riktignok to stasjoner på Skatval; Alstad og Skatval, men det meste av last gikk via Skatval stasjon.

Her følger en oversikt over eksporten fra Skatval og nabobygdene til Trondheim, via tog, i tidsrommet 1919-20. Alle tall er oppgitt i tonn:^[2]

Fra stasjonene	Høy og halm	Kjøtt og flesk	Kornvarer og mel	Melk	Poteter o.a. rotfrukter	Smør og ost
Skatval og Langstein	747,78	31,13	327,69	141,70	1 223,36	-
Stjørdal	1 390,49	10,50	710,45	558,20	445,38	-
Hell	156,54	92,17	107,32	15,48	134,16	19,12
Hegra–Gudå	30,09	8,27	185,51	552,09	341,20	6,63
Åsen	136,75	3,32	119,31	5,31	377,13	-
Skogn–Ronglan	106,52	8,56	242,16	278,71	478,52	17,68
Levanger	252,75	6,42	464,36	70,08	358,16	-
Verdal–Rinnan	98,94	28,46	1 128,61	141,05	157,50	23,40

Skatval er som kjent først og fremst en jordbruksbygd, og på begynnelsen av 1900-tallet var det dyrkede arealet fordelt slik^[3] (alle tall oppgitt i antall mål:

Vekst	1907	1917	1918	1923	1927
Hvete	1	32	37	72	50
Rug	1	2	24	8	0
Bygg	1153	1628	2036	1461	1922
Blandet korn	5	14	35	0	0
Havre	3962	4075	5358	3750	3390
Erter	30	22	39	0	0
Poteter	1 123	1 404	1 672	1 305	1 335
Nepe	207	329	321	309	414
Kålrot	19	25	37	9	9
Gress (fôr)	230	82	84	388	115
Andre vekster	2	1	5	0	0
Brakk	4	26	18	0	0

I 2007 er situasjonen en helt annen, og dyking av nepe har forsvunnet, og kålrabi er en sjeldenhet. I dag er det mest av bygg, poteter og gress (sistnevnte tiltenkt som fôr). Havredyrkingen er liten.

[rediger] Arbeiderbevegelsen grunnlegges

Johan Belsvik (1877–1963) og Nikolai M. Røkke var begge profilerte venstreorienterte, og forkjempere for arbeidernes rettigheter på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet. Nikolai M. Røkke grunnla Skatval Arbeiderforening (som senere ble til Skatval Arbeiderparti) i 1903, og Johan Belsvik aksjonerte sammen med andre arbeidere på Langstein kai. Streikene på Langstein kai ble så langvarige og intense at Belsvik og de andre aksjonistene havnet i avisene Stjørdalens Blad og Ny Tid flere ganger. Arbeiderbevegelsen på skatval kan beskrives som ett opprør mot bondestanden i bygda.^[4]

[rediger] Ordførere

I perioden 1902–1928 hadde Skatval Herad disse ordførerne:^[5]

• 1902–04: J. O. Arnstad
• 1905–07: J. O. Arnstad
• 1908–10: O. N. Wæhre
• 1911–13: O. N. Wæhre
• 1914–16: K. Eidsvik
• 1917–19: K. Eidsvik
• 1920–22: K. Eidsvik
• 1923–25: K. Eidsvik
• 1926–28: K. Eidsvik

[rediger] Biografier

Kilden for disse biografiene^[6] ble skrevet i 1928, og derfor mangler enkelte opplysninger, som f. eks. dødsårstall, og K. Eidsviks avtrappingsår.

Arnstad

Wæhre

Eidsvik

John Olsen Arnstad (f. 23. juni 1838 i Skatval, død 1919) satt som ordfører i Skatval mellom 1902 og 1907, og hadde en rekke andre politiske verv. I 1916 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv.

Ole Nikolai Olsen Wæhre (f. 18. april 1854 på Strinda, død 27. juni 1914) var ordfører fra 1908 til 1913, og hadde mange andre verv i kommunen og amtet (Nordre Trondhjems amt). Han ble utnevnt til å være dommer under en utstilling for landbruksmaskinger og -redskaper i Oslo i 1914, men døde under oppholdet i hovedstaden.

Karl Johan Bernhard Eidsvik (f. 29. juli 1868 i Vatne, 24. januar 1934) var utdannet som underoffiser, og kjøpte i 1899 gården Vinge nordre på Skatval. Han var ordfører i over 15 år, og fikk i 1927 Kongens fortjenstmedalje i sølv.

K. Petersen (f. 3. januar 1867 på Langstein, dødsårstall foreløpig ukjent) var varaordfører i 6 år (1908–13), og flyttet til Trondheim i 1914. I februar 1924 fikk han Kongens fortjenstmedalje i sølv.

[rediger] Referanser

1. ^ Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år (s. 64)
2. ^ Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år (s. 69)
3. ^ Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år (s.92)
4. ^ Historielagene i Stjørdalsbygdene: Årbok nr. XVI (s. 41)
5. ^ Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år (s.48–49)
6. ^ Røkke, Olav: Skatval Herad i 25 år

[rediger] Se også

• Skatval

[rediger] Lenker

• Wikikilden: Skatval Herad i 25 år