Skalle
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skallen, hodeskallen eller kraniet (fra latin cranium) er skjelettet i hodet på virveldyr. Strukturen består av brusk eller flere knokler som danner et hulrom som rommer hjernen. Skallen ligger an mot ryggsøylen.
Innhold |
[rediger] Anatomi
[rediger] Knokler
Skallen består hos primitive grupper av virveldyr av tre distinkte deler:
- Innerkraniet som beskytter hjernen mot svelget og huser nesen og hjernenervene.
- Skalletaket som ligger som et lokk over hjerne, eventuelle øyne og nesen.
- Kjeven, som hos fisk bare er festet til skallen med enkle senebånd.
Hos landlevende virveldyr har alle disse elementene vokst sammen til en relativt massiv beinstruktur, hvor de enkelte delene kan være vanskelige å skille. Hos pattedyr skiller man derfor ofte heller på neurokraniet (hjernekassa) og vicerokraniet (ansiktet).
Skallen består av følgende knokler:
- Skalletaket (nevrokraniet)
- Pannebeinet (på latin Os frontale)
- Issebeinet (Os parietale)
- Tinningbeinet (Os temporale)
- Bakhodebeinet (Os occipitale)
- Kilebeinet (Os sphenoidale)
- Silbeinet (Os ethmoidale)
- Ansiktskraniet(vicerokraniet)
- Kinnbeinet (Os zygomaticum)
- Overkjevebeinet (Maxilla)
- Underkjevebeinet (Mandibula)
- Nesebeinet (Os nasale)
- Neseskillebeinet/plogbeinet (Vomer)
- Tårebeinet (Os lacrimale)
- Nedre nesemusling (concha nasalis inferior)
- Ganebeinet (Os palatinum)
[rediger] Ledd og sammenbinding
Skalletakets knokler er bundet sammen av symfyser. Hos spedbarn er ikke de to os parietale bundet sammen, og man kan kjenne en myk fordypning midt oppå skallen deres ved navn fontanellen
Underkjeven danner sammen med overkjeven kjeveleddet, som er et kuleledd.
[rediger] Se også
Commons: category:skulls – bilder, video eller lyd |