Serotonin
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serotonin, 5-hydroxytryptamin, er en signalsubstans/ transmittersubstans i noen av nervesystemets synapser. Serotonin syntetiseres i kroppen fra den essensielle aminosyren tryptofan gjennom enzymatiske reaksjoner.
Man antar at serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, oppkast, seksualitet og appetitt. Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser. Avvik i serotoninsystemet kan også ha en sammenheng med krybbedød hos spedbarn.
Serotonin utnyttes i flere ulike distinkte system i menneskekroppen, blant annet er serotonin både vanlig og viktig for hjernen, tarmsystemet og man har også hentydninger av den i blodsirkulasjonen hvor den blant annet har evnen til å aggregere (starte sammenklumping av) trombocytter ved leging av sår. I sentralnervesystemet forekommer serotonin framforalt i en rad basale strukturer i hjernebryggen (pons) som er lokalisert til den forlengede margen (medulla oblongata). I mange synapser i nervesystemet fungerer serotonin som transmittersubstans. Serotonin tilhører gruppen monoaminer, sammen med dopamin, noradrenalin og adrenalin. Monoaminer er en gruppe signalsubstanser som dannes ved lignende metabolske syntesereaksjoner, gjennom en særskilt dekarboxyleringsreaksjon.
Serotonin har fått stor oppmerksomhet takket være teorien om monoamin som påstår at mange typer psykiske lidelser har sin bakgrunn i en forstyrrelse i balansen av signalsubstanser. Idag eksisterer det mange typer legemidler, for eksempel Selektiv serotoninreopptakshemmere (SSRI), som på kunstig vis hever nivåene av serotonin i hjernen. I mange tilfeller bedrer eller kurerer dette depresjonen, men at depresjon kun er forårsaket av en ubalanse i serotoninsystemet er en kraftig forenkling, se artikkelen om depresjoner for teorier om dets patogenese.
