Migrene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | G43 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 346.9 |
| ICPC-2: | N89 |
| OMIM | 157300 |
| DiseasesDB | 8207 |
| MedlinePlus | T3157 |
| eMedicine | neuro/218 |
Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 4-72 timer. Det er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). Smertene varierer fra anfall til anfall, men typisk for pasienter med migrene er at de i hvert fall noen ganger har anfall med sterk hodepine, lysskyhet eller lydsskyhet samt kvalme og oppkast.
Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 9% av alle kvinner og 3% av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20% opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[1]
[rediger] Aura
Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet. Men prikking (parestesier) eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.
[rediger] Spesielle varianter
Det finnes også spesielle varianter som familiær hemiplegisk migrene, abdominal migrene og basilær migrene.
[rediger] Referanser
