Revisjonisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Revisjonisme kommer av ordet revidere, det vil si å endre eller forandre, og brukes oftest om det å endre teorier. Begrepet brukes særlig om to helt ulike fenomen, nemlig sosialisters kritikk av Karl Marxs ideer eller av senere kommunidstiske klassikere (revisjonisme i forhold også til den leninistiske variant av kommunismen), og historikeres kritikk av det rådende historiesyn, kanskje særlig angående jødeutryddelsene under andre verdenskrig.
[rediger] Revisjonisme innen sosialismen
Revisjonisme innen sosialismen betegner den Marx-kritiske retningen i internasjonal sosialisme fra og med tysk-jødiske tenkeren og politikeren Eduard Bernstein. Denne erkjenner åpent at Karl Marx, selv om han er svært viktig som grunnlegger av vitenskapelig sosialisme, ikke er feilfri. Ifølge revisjonistene, har visse av teoriene og ideene hans vist seg å være feilaktige eller utdaterte. Marxistiske sosialister må derfor først og fremst bruke Marx som en inspirasjonskilde til selvstendig og kritisk tenking, en metode Marx selv brukte.
Den revisjonistiske sosialismen er ofte knyttet til reformisme som praktisk politikk i demokratiske land, selv om blant annet Bernsteins eget parti, det tyske sosialdemokratiske partiet lenge kombinerte revolusjoner marxistisk ortodoksi med reformistisk praksis (såkalt "sentrisme").
I realiteten har ikke bare de erklærte revisjonistene, men og de påståtte ortodokse marxistene revidert Marx. Dette gjelder for eksempel Vladimir Lenin, som mente en kunne gjennomføre en sosialistisk revolusjon i et tilbakeliggende, i hovedsak før-kapitalistisk land som Russland, mens det hos Marx er en premiss for sosialismen at kapitalismen har løpt linjen ut (ved at de kapitalistiske produksjonsforholdene står i veien for utviklingen av produktivkreftene, som Marx blant annet uttrykte det).
[rediger] Historierevisjonisme
En annen bruk av begrepet revisjonisme er historierevisjonisme. Det brukes gjerne om historikere som omtolker historien på en måte som er annerledes enn det som er vanlig og etablert. Særlig mye brukt er denne betegnelsen knyttet til historieskrivning om annen verdenskrig, og de forfølgelser som ble utført av henholdsvis nazister og stalinister.
En av verdens mest kjente historierevisjonister idag er engelskmannen David Irving. Fremfor alt er det holocaustfornektere som kaller seg for historierevisjonister. For å unngå misforståelse/feilassosiasjon er derfor gjerne begrepet unngått av andre historikere om sin egen virksomhet når de ser på nytt (revidere = "se på nytt") og omvurderer historieskrivning på et eller annet område.
