Posttraumatisk stresslidelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Burde benytte <ref>

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)er en forkortelse for den internasjonale betegnelsen for postraumatisk stresslidelse; postraumatic stress disorder. PTSD er en diagnose på kroniske psykologiske virkninger av å bli utsatt for overveldende livspåkjenninger. Den akutte reaksjonen på et traume blir noen gang kalt posttraumatisk stressreaksjon, for å understreke at det er et rutinemessig resultat av en traumatisk opplevelse. PTSD rammer omlag 10% av alle kvinner og 5% av alle menn.

Symptomene kan omfatte mareritt og «flashbacks», følelsesløshet og at vedkommende distanserer seg, kombinert med søvnproblemer, «vær på vakt»-holdning, og at man unngår situasjoner som minner en om det en har opplevd, koblet med ekstremt stress når man opplever slike situasjoner.

Erfaringer som kan utløse diagnosen omfatter:

• Erfaring med seksuelle og voldelige overgrep fra barndommen (men diagnosen er ofte ikke dekkende for de komplekse følgene av gjentatt traumatisering, ofte fra familiemedlemmer, av barn.)
• Opplevelser i voksen alder knyttet til krig og voldtekt
• Naturkatastrofer
• Voldelige angrep
• Ulykker som f.eks. trafikkulykker eller arbeidsulykker
• Alvorlig sykdom hos en selv eller andre som f.eks. kreft
• Tap eller skade av kroppsdeler
• Opplevelser som innebærer trusler eller at en kan ha vært døden nær
• Tap av mennesker som står en nært eller som har en viktig omsorgs- eller beskyttelsesoppgave
• Visse personlighetstyper
• Mangel på sosial støtte
• Livstruende opplevelser ved fødsel

Kropp og sjel er krenket. Det som er skjedd er en invasjon og brudd på de grenser som ethvert individ trenger for å ta vare på autonomi (selvstyre) og integritet. Det er vanskelig å fatte det som er skjedd. Handlinger og adferd kan lett bli selvdestruktive, i verste fall føre til selvmord.

For det fleste mennesker vil de følelsesmessige reaksjonene forsvinne etter noen måneder. Hvis de varer i mer enn en måned, kan kriteriene for PTSD være oppfylt. Posttraumatisk stresslidelse kan også ha en «forsinket utløsning», at lidelsen utløses år - tildels tiår etter hendelsen. En «forsinket utløsning» kan komme av en ny traumatisk situsjon, som et dødsfall i nær familie eller egen livstruende diagnose. Utløsende faktor kan også være en kroppsbevegelse som vekker minne om en tidligere traumatisk opplevelse. Ikke minst kan kvinner som ble seksuelt misbrukt som barn, oppleve graviditet eller fødsel som et nytt traume, hvor de begynner å huske overgrep fra barndommen^[1].

Når noen har en slik lidelse, vil en person som ikke behandles, vanligvis oppleve en forverring og etterhvert en stabilisering av tilstanden. Forskning på holocaust-overlevende viser imidlertid at når personene svekkes av alderdom eller sykdom, blir plagene forverret dersom vedkommende ikke har fått bearbeidet sine traumer^[2]. Kliniske studier indikerer at barn med en traumatisk bakgrunn er mer utsatt for å bli deltakende i kriminalitet enn barn som ikke har en slik bakgrunn.

Pasienter som gjenopplever det de har vært utsatt for, får konsentrasjonsvansker og blir irritable. Mange blir også innesluttet. Felles for de fleste er at de føler sterkt ubehag for alt som minner om situasjonen de var i som førte til den psykiske skaden, om det så bare er på et symbolsk plan.

Blant store grupper med post-traumatisk stressyndrom er krigsveteraner, polititjenestemenn, dykkere, voldtekstofre og prostituerte.

PTSD kan deles i flere underkategorier. Blant dem innebærer det som kalles

• «1. Intentional Human» som omfatter traumer som er med vitende og vilje forårsaket av andre mennesker. Dette innebærer f.eks. incest krig og omsorgssvikt. Disse regnes som traumene det er vanskeligst å komme seg over.
• «2. Unintentional Human». Dette innebærer traumer som ofte involverer et visst svik gjort av mennesker, men ikke forårsaket med vilje. Som for eksempel ulykker og brann.
• «3. Naturkatastrofer». Dette innebærer f.eks. jordskjelv og vulkanutbrudd. Dette er ikke menneskeskapte tragedier. Traumer fra denne kategorien regnes for den som forårsaker minst omfattende psykiske problemer og enklest å komme seg over. Blant annet på grunnlag av at slike katastrofer ofte heller binder mennesker sammen, skaper heltestatus, samarbeid og sterke bånd mellom mennesker mot naturen.

[rediger] Symptomer

• Angst.

Sterk angst (dødsangst). Stadig gjenopplevelse av hendelsen, "flashback". Bevissthet om at en kan bli såret. Reaksjoner som f.eks. "Nå skjer det igjen". Fortvilelse, grubling.

• Fysiske reaksjoner.

Angsten kan føre til fysiske plager som skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kraftløshet, svimmelhet, kvalme, spenninger i kroppen. Skvettenhet ved uventede lyder eller plutselige bevegelser.

• Frykt.

for å være på spesielle steder, redd for mørket. Følelse av uvirkelighet. Sterk følelse av indre tomhet. Vanskelig å fatte fullt ut hva som har hendt, følelse av forlatthet.

• Søvnproblemer.

Innsovingen kan være vanskelig og en kan våkne ofte og tidlig. Oppvåkning i sterk angst på grunn av mareritt og ulykkesdrømmer.

• Tap av livsglede.

Problemer med å oppleve glede og ha kjærlige følelser.

• Identitetskrise.

Reaksjonsmønster som ikke stemmer med tidligere selvbilde. Tap av selvrespekt.

• Isolasjon.

Tryggheten er borte. I forskjellig grad føler en behov for å være alene. En ønsker å beskytte seg mot alt som kan forsterke de nevnte følesene. En forsøker å glemme og trekke seg unna andre.

• Aggresjon.

Sinne, hevntanker, irritabilitet. Raseri som gjør at en kan miste besinnelsen.

• Apati.

Handlingslammelse, depresjon. Konsentrasjonsvansker. Problemer med å tenke klart, forstå og tolke informasjon.

• Hukommelsessvikt og fortrenging.
• Selvbebreidelse og skyldfølelse.

"Hadde jeg bare ikke gått ut" osv.

• Forandret væremåte.

Varig personlighetsforandring som kan være vanskelig for familie og venner å forholde seg til fordi en må lære å leve videre med å være krenket. Sårbarhet som grenser til overfølsomhet.

• Selvdestruktiv.

[rediger] Forebygging

^[3] i etterkant av en traumatisk opplevelse, kan sannsynligvis forebygge PTSD.

Det er mer usikkert om

• flere timer med tverrfaglig støtteterapi ^[4]
• flere timer med undervisning ^[5]
• ^[6]
• propranolol ^[7] eller
• temazepam ^[8] kan forebygge PTSD er mer usikkert.

En enkelttime med individuell debriefing ^[9] øker imidlertid faren for utvikling av PTSD, mens støttende rådgivning ^[10] sannsynligvis ikke har noen effekt på å forhindre utvikling PTSD.

[rediger] Behandling

Se også: Krisepsykiatri

Lidelsen er i hovedsak mulig å helbrede ved hjelp av samtaleterapi. Spesielt er det kognitiv adferdsterapi ^[11] og Desensibilisering gjennom øyebevegelser og reprosesering ^[12] som gjennom forskning er bevist å være behandling som fungerer.

Livspåkjenninger som er problematiske og som en kan få støttende rådgiving til å mestre f.eks. økonomiske spørsmål, arbeidsrelatrete emner mm. som en skal samarbeide om i f.eks. individuell plan kan være relevante for en bedring av situasjonen.

Mange andre, psykologiske behandlingsformer er også tilgjengelige for behandling av PTSD, men det er ikke sikker kunnskap tilgjengelig om at noen av disse er nyttige for pasienter:

• Affekthåndtering ^[13]
• Dramaterapi ^[14]
• Gruppeterapi ^[15]
• Hypnoterapi ^[16]
• Behandlingsopplegg for pasienter innlagt ved sykehus ^[17]
• Psykodynamisk psykoterapi ^[18]
• Støttepsykoterapi[3] </ref>

Paroxetin ^[19] og Fluoxetin </ref> [4] </ref> er de eneste antidepressiva det er grunn til å tro har effekt ved PTSD:

En mer omdiskutert terapiform er samtaleterapi assistert av legemiddelet MDMA. Imidlertid har slik adjuvansterapi lenge vært uaktuell på grunn av dette stoffets status som ulovlig narkotika (kjent som Ecstasy)^[20]. Det forskes nå på medisinskbruk i USA, Sveits og Israel, om resultatene er gode vil de på sikt kunne åpne for terapeutisk bruk. Nordmannen Pål Johansen forsker på bruk av MDMA i behandling når hverken 6 måneder psykoterapi og 3 måneder med daglig medikasjon med andre legemidler er prøvd og ikke har hjulpet. Denne forskningen fokuserer på MDMA ikke som «piller mot overgrep» eller «symptombehandling», men som et alternativ til daglig medikasjon. MDMA brukes kun i to terapitimer i løpet av 3 måneder terapi, det er eksponering og bearbeiding i psykoterapien som blir hjulpet av MDMA, ikke medikamentet i seg selv.

For Benzodiazepiner[5], Karbamazepin[6], Olanzapin[7], Propranolol[8] og Risperidon[9] er det ikke sikre resultater for effekt hos pasienter med PTSD, mens Venlafaxin[10] sannsynligvis ikke har noen effekt.

[rediger] Referanser

• The Post Traumatic Stress Disorder Sourcebook av Glenn R. Schiraldi, Ph.D.

[rediger] Eksterne lenker

• The Post Traumatic Stress Disorder Sourcebook av Glenn R. Schiraldi, Ph.D.
• Clinical Evidence - oppsummering av all, god forskning på PTSD
• Helsebiblioteket sine sider for angstlidelser med norsk oversettelse av Clinical Evidence -

stoffet om PTSD

• Om PTSD fra sidene til «Senter for Krisepsykologi»
• National Center for PTSD
• European society for traumatic stress studies
• Diagnostisering og eksponeringsterapi for PTSD - Forum og ressurser for helsepersonell
• Doktoronline.no: Eksponeringsterapi best ved PTSD
• Den kjente norske psykolog Atle Dyregrov intervjuet om «Når katastrofen rammer»
• Om PTSD fra sidene til «The Farm»