Milman Parry
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Milman Parry (født 1902 – død 3. desember 1935) var en amerikansk klassisk filolog innen episk poesi og grunnlegger av forskningsdisiplinen muntlig litteratur.
Parry studerte ved Universitet i California, Berkeley, tok gradene B.A. og M.A., og deretter ved Sorbonne i Frankrike (Ph.D.) hvor han studerte under lingvisten Antoine Meillet. Parry revolusjonerte de homeriske studiene. I hans doktoravhandling, som ble utgitt på fransk på 1920-tallet, demonstrerte han at den homeriske stilen er karakterisert av utstrakt bruk av faste uttrykk eller «formularer», tilpasset for å uttrykke en gitt tanke under de samme metriske forhold. Meillet introduserte ham for Matija Murko, som hadde forsket på den muntlig episke tradisjonen i Bosnia og som hadde gjort lydopptak av noen framførelser.
Mellom 1933 og 1935 gjorde Parry, da førsteamanuensis ved Harvard University, to reiser til Jugoslavia hvor han studerte og gjorde lydopptak av den muntlig, tradisjonelle poesien på serbokroatisk ved hjelp av sin assistent Albert Lord. De arbeidet i Bosnia hvor lese- og skrivekyndighet var lavest og hvor den muntlige tradisjonen, i begrepet benyttet av Parry og Lord, «renest».
I hans amerikanske utgivelser på 1930-tallet introduserte Parry hypotesen (først forslått til ham av Meillet og deretter demonstrert ved hans eget feltarbeid) at den formulariske strukturen av homerisk epos kan bli forklart som en karakteristisk egenskap av muntlig komposisjon (den såkalte «muntlig-formulariske hypotese»). Parrys arbeid forsvarte den antikke tradisjonen hvor Iliaden og Odysseen var resultatet av en muntlig poet. Arbeidet ble fortsatt av Albert Lord, mest kjent i hans utgivelse The Singer of Tales (Sangeren synger fortellingen, 1960). Selv om boken ikke presenterer hans argumenter spesielt er den antatte tesen støttet gjennom dybdeanalyser av ulike sangere (fremførelser av muntlig tradisjon eller komposisjonsprosess) og intervjuer med de samme sangerne. Interessant nok bevegde Parry seg mot strukturelle tradisjoner som erklærte at den originale teksten er den reneste formen av den samme teksten, tilsvarende Walter Benjamin. Isteden ber Parry oss å forstå at «sannheten i saken er at vårt konsept i henhold til ‘originalen’ av ‘sangen’ ganske enkelt ikke gir mening i den muntlige tradisjonen» [1].
Parrys samlede papirer ble utgitt posthumt: The Making of Homeric Verse: The Collected Papers of Milman Parry, redigert av hans sønn Adam Parry (Oxford University Press, 1971). Milman Parrys samling av opptak og avskrifter av sørslaviske heroisk poesi er nå bevart ved biblioteket Widener Library ved Harvard University.
Parry døde i Los Angeles ved et vådeskudd fra et gevær og ble kun 33 år gammel [2].
[rediger] Påvirkninger
Parrys påvirkning er åpenbart i arbeidene til senere forskere som har argumentert at det er en fundamental brudd i den institusjonelle eller fastlagte strukturen mellom det homeriske Hellas og det platoniske Hellas, et brudd karakterisert ved overgangen fra en muntlig kultur til en skriftkultur. Denne tanken fastholder at i det homeriske samfunnet tjente muntlig poesi som en form for ‘loggbok’ av institusjonelle og kulturelle praksiser. I en skriftkultur tar skriftlige loggbøker plass isteden for muntlig poesi. Denne tesen er assosiert med Eric Havelock, som siterer Parry. Havelock argumenterer at de faste uttrykkene som Parry identifiserte kan bli forstått som mnemoniske hjelpemidler som hjalp poeten å huske poesien, noen som var vitalt for samfunnets velvære, gitt viktigheten av den informasjon som poesien videreformidlet.
