Metalløyestikkere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Metalløyestikkere | |
|---|---|
 Vanlig metalløyenstikker |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Corduliidae |
| Norsk(e) navn: | Metalløyestikkere |
| Hører til: | libeller, øyenstikkere og libeller, øyenstikkere |
| Antall arter: | ca. 400 i verden 10 i Europa 7 i Norge |
| Habitat: | i tilknytning til ferskvann |
| Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis |
| Delgrupper: |
|
Metalløyestikkere (Corduliidae) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Metalløyestikkere er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Innhold |
[rediger] Utseende
Metalløyestikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Kroppen har ofte mørke og kraftige metallskinnende svarte, grønne, brune, blå, røde, eller kobber farger. Bakkroppen er hos flere arter er sylindrisk og jevnt tykk bakover, men noen arter har en mer flat og litt klubbeformet bakkropp. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, på hodet overside.
Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt og firkantet. Vingespennet er mellom 60 og 90 millimeter.
Nymfene er kraftige, ikke særlig lange og med en noe håret kropp. De kan være litt flattrykte eller mer avlange og sylindriske. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet og på hodet har den noen forholdsvis små øyne. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).
[rediger] Levevis
Metalløyestikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly langt på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.
Under eggleggingen flyr hunnen over vannoverflaten og slår bakkroppen mot vannet. For hvert slag legges noen egg. Hunnen kan legge opptil 2 000 egg.
Nymfene lever i stillestående vann, vegetasjonen, langs bredden av mindre dammer, innsjøer og myrtjern. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.
Metalløyestikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
[rediger] Systematisk inndeling med europeiske arter
- ordenen øyenstikkere, (Odonata)
- delgruppe Øyenstikkere og libeller (Anisoptera).
- overfamilie libeller, (Libelluiodea)
- familien metalløyestikkere, (Corduliidae)
- Cordulia
- Smaragdøyenstikker, Cordulia aenea (Linnaeus, 1758)
- Epitheca
- Toflekkøyenstikker, Epitheca bimaculata (Carpentier, 1825)
- Oxygastra
- Oxygastra curtisii (Dale 1834)
- Somatochlora
- Vanlig metalløyenstikker, Somatochlora metallica (Van der Linden, 1825)
- Fjellmetalløyenstikker, Somatochlora alpestris (Sèlys 1840)
- Somatochlora borisi Marinov 2001
- Gulflekket metalløyenstikker, Somatochlora flavomaculata (Van der Linden, 1825)
- Somatochlora meridionalis Nielsen 1935
- Myrmetalløyenstikker, Somatochlora artica (Zetterstedt 1840)
- Nordlig metalløyenstikker, Somatochlora sahlbergi (Trybum, 1899)
- Cordulia
- familien metalløyestikkere, (Corduliidae)
- overfamilie libeller, (Libelluiodea)
- delgruppe Øyenstikkere og libeller (Anisoptera).
[rediger] Kilder
- Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org - utbredelsesdatabase for europeiske dyr.
- Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9
- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norodo/ - Et norskspråklig nettsted om norske øyenstikkere.
vannymfer (Zygoptera) — Epiprocta ( Anisozygoptera — øyenstikkere og libeller (Anisoptera) )
De norske øyenstikkere
Vannymfer
praktvannymfer (Calopterygoidea): — Blåvingevannymfe — Blåbåndvannymfe — metallvannymfer (Lestinoidea): — Vanlig metallvannymfe — Sørlig metallvannymfe — blåvannymfer (Coenagrioidea): — Elvevannymfe — Rød vannymfe — Rødøyevannymfe — Vanlig blåvannymfe — Måneblåvannymfe — Armert blåvannymfe — Nordisk blåvannymfe — Sørlig blåvannymfe — Variabel blåvannymfe — Stor blåvannymfe — Kystvannymfe
Øyenstikkere og libeller
mosaikkøyenstikkere (Aeshnoidea): — Fjelløyenstikker — Vanlig øyenstikker — Torvmoseøyenstikker — Takrørøyenstikker — Blågrønn øyenstikker — Brun øyenstikker — Trekkøyenstikker — Vårøyenstikker — Klubbeelveøyenstikker — Tangelveøyenstikker — kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea): — Kongeøyenstikker — libeller (Libelluiodea): — Smaragdøyenstikker — Vanlig metalløyenstikker — Fjellmetalløyenstikker — Myrmetalløyenstikker — Nordlig metalløyenstikker — Gulflekket metalløyenstikker — Toflekkøyenstikker — Bred blålibelle — Firflekklibelle — Stor blålibelle — Liten blålibelle — Rødbrun høstlibelle — Vestlig høstlibelle — Sørlig høstlibelle — Gulvinget høstlibelle — Blodrød høstlibelle — Svart høstlibelle — Vannlilje torvlibelle — Grå torvlibelle — Liten torvlibelle — Østlig torvlibelle — Stor torvlibelle
