Livsstilssykdommer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Livsstilssykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer eller lidelser et menneske kan få som resultat av egen, selvvalgt livsstil. Livsstilssykdommer blir ofte omtalt som dagens store helseutfordring. Både folkehelseinstituttet og WHO nytter ordet epidemi for å beskrive uroen ved utviklingen [1].
Med livsstil menes måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet og forhold til nikotin, alkohol og rusmiddel. Livsstilen er også avhengig av døgnrytme, tilstrekkelig søvn og stresskontroll. I denne forbindelse blir livsstil knyttet mot livskvalitet, som kan sies å bli forringet dersom personen ikke har et balansert forhold til disse variablene. Sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, og dermed genetisk betinget, blir sjelden kategorisert som livsstilssykdommer.
Innhold |
[rediger] Kosthold
Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstilssykdommer, oftest fedme, diabetes type II og hjerte- og karsykdommer. De fleste land i vesten har et felles problem med at innbyggerne velger mye sukkerholdig mat i sitt kosthold. I vesten føres en livsstil med stadig økende tempo og mindre tid til tradisjonelle gjøremål som felles, hjemmelagede familiemiddager. Gatekjøkkenmat og fastfood har et mye større innpass i kostholdet nå enn for få år siden.
Norske foreldre er etter helsemyndighetenes vurderinger ikke gode nok forbilder for sine barn i kostholdssammenheng, siden brus, saft og godteri er blitt store kilder til sukker for barn. En gjennomsnittlig norsk 13-åring får i seg 40 kilo sukker i året, og av dette kommer nesten halvparten fra brus, dersom de drikker nesten en halv liter hver dag.[2].
[rediger] Nikotin
[rediger] Røyk
Bruk av tobakk og røyking kan føre til livsstilssykdommer, som for eksempel kronisk bronkitt, KOLS, hjertesykdommer og redusert blodsirkulasjon i bena.
Sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, og dermed genetisk betinget blir sjelden kategorisert som livsstilssykdommer. Astma er regnet som en arvelig betinget sykdom, men likevel kan astma legges til livsstilssykdommer siden statistikk viser at barn av røykere er mer utsatt enn andre [3]. Siden barna ikke selv velger å leve i røyk kan det påstås at dette utenom definisjonen livsstilssykdom, og at dette er et resultat av andres livsstil.
[rediger] Snus
Snus har fått større utbredelse som nytelsesmiddel det seneste tiåret. Produksjonsselskapene kjenner markedet og lager tilpassede produkter til ulike brukergrupper. Hvilke sykdommer snusbruk kan medføre er noe usikkert, men kreft i munnhule og svelg er nevnt ved siden av diabetes og hjerte-/karsykdom. Bruk av snus ved graviditet kan gi økt risiko for tidlig fødsel, eller lav fødselsvekt på barnet. Snus er også knyttet til svekket potens og påvirking av stoffskiftet og dermed overvekt [4].
[rediger] Alkohol og rusmidler
Alkoholrelaterte livsstilssykdommer er blant annet leversykdom og alkoholisme. I tillegg medfører alkoholmisbruk store sosiale, økonomiske og helsemessige problemer, som ikke bare rammer misbrukerne selv, men også de pårørende. Det antydes at så mange som 200 000 nordmenn har et så uheldig forhold til alkohol at det skaper betydelige belastninger for egen og andres helse [5].
I Norge dør rundt 400 personer årlig av sykdommer knyttet til alkohol, men alkohol forårsaker langt flere dødsfall gjennom trafikkulykker, andre ulykker, selvmord og drap i alkoholrus [6].
Bruk av narkotika kan føre til fysisk og psykisk avhengighet. Sosialt miljø og livsstil er ofte avgjørende for valget å teste ut narkotika. Nysgjerrighet og virkelighetsflukt oppgis som motivasjon for å begynne. Livsstil er minst like avgjørende for personer under avvenning, der en større livsstilsendring er påkrevet. Noen mener denne livsstilsendringen og frykten for den er verre enn å slutte med stoffet [7]. Bruk av vanedannende medisiner har mye til felles med narkotika, og holdning til inntak av medisiner vil gjerne avgjøre terskel for bruk.
[rediger] Stress
Stressrelaterte lidelser er sjelden nevnt i forbindelse med livsstilssykdommer, men mange velger å føre en livsstil som har høyt tempo og korte frister. Ofte vil nivået av press og krav gi uttelling på lønn. En livsstil i høyt tempo vil ofte gi ujevn døgnrytme og redusert søvnmengde, noe som vil kunne forsterke de stressrelaterte lidelsene. Slike lidelser kan være muskelspenninger (som stiv nakke og rygg), redusert immunforsvar og økt fare for utbrenthet og psykiske lidelser.
[rediger] Kreft
Kreft kommer under sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, eller som oppstår etter ytre forhold utenom vår direkte, egenvalgte kontroll. Likevel viser det seg at vi kan ta forholdsregler i forhold til røyking.
Lang eksponeringstid i sol er antydet som årsak til økt risiko for hudkreft. Bruk av solkrem, lette plagg og pauser fra solen er nevnt som forbyggende tiltak som alle kan knyttes til livsstil og evne til å ta vare på seg selv [8]. Studier viser også at en livsstil som prioriterer brunfarge ved hjelp av solarium har økt fare for hud- og føflekkreft [9].
[rediger] Kjønnssykdommer
Kjønnssykdommer nevnes ikke ofte i sammenheng med livsstil, men kan sies å ha sammenheng med livsstil siden blant annet bruk av kondom og antall partnere er sentralt for forbygging [10].
[rediger] Eksterne nettsider
[rediger] Referanse
- ^ Fedmeepidemi i Norge. Folkehelseinstituttet. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Institutt for ernæringsforskning UiO. Ungkost 2000. Sosial og Helsedirektoratet. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Passiv røyking og astma. Astma.no. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Hva er snus / Andre helseskader. Sosial og Helsedirektoratet. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Livsstil og helse / Rusmisbruk. Teknisk museum. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Livsstil og helse / Rusmisbruk. Teknisk museum. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Rus-avhengighet / Slutte og begynne. Helsenytt for alle (13. august 2005). Besøkt 24. september 2007.
- ^ Jorunn Egeland (11. juli 2006). Pass huden i solen. DinSide Helse. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Marte Gråberg (2003). Øker solarier risikoen for kreft?. Kreftforeningen. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Sex og gummiliv. Studvest (27. august 2003). Besøkt 24. september 2007.
