Solkrem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Solkrem er en krem som man smører seg inn med før man utsettes for kraftig sol for å forhindre solbrenthet og UV-stråler som kan fremkalle hudkreft. Solkrem forebygger aldring av huden, rynker og gjør at huden ikke flasser av og blir brent. I noen grad regner man også med at filtrene forebygger hudkreft, men at overdreven soling bør unngås selv om man bruker smører seg med solkrem.

Moderne solkrem inneholder kjemiske UVA og/eller UVB filtre. UVA-filter beskytter mot soleksem og rynker. UVB-filter beskytter mot solbrenthet. ^{[trenger referanse]}. Tidligere (før 1938) inneholdt solkremer kun såkalt fysisk solfilter. Zinkoksid og titandioksid er blant de mest kjente. Fysisk solfilter brukes også i enkelte moderne solkremer i tillegg til de kjemiske.

UVA-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 320 og 400 nanometer. Disse strålene vil over lang tid bryte ned huden og overdreven soling uten beskyttelse sies å kunne gi tidlig aldring. Av denne grunn brukes også et UVA-filter i mange ansiktskremer.

UVB-filter beskytter mot ultrafiloette stråler med bølgelengder mellom 290 og 320 nanometer. Det er denne strålingen som gir hurtig effekt på huden, i litt for store doser som solbrenthet.

I tillegg til krem finnes det også spray, gel og lotion som har tilsvarende, solbeskyttende egenskaper. Nye solkremer er ofte satt sammen slik at de beholder effekten selv om brukeren bader eller svetter. Selv vanlige ansiktskremer uten fysiske eller kjemiske solfiltre, vil kunne gi beskyttelse ved soling opptil faktor 3-4.

[rediger] Solfaktor

Solfaktor, ofte forkortet SPT etter det engelske sun protection factor, er et mål på styrken av et solfilterpreparat, det vil si hvor godt for eksempel en solkrem beskytter mot skadelig UVB-stråling fra sola. Begrepet SPF ble introdusert i 1962 og er i dag en etablert standard alle seriøse produsenter verden over forholder seg til.

Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til hvis en ikke bruker det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og likevel oppnå samme solingseffekt.

[rediger] Bivirkninger

Opprinnelig ble de kjemiske UV-filtrene i solkremer tilskrevet utelukkende positive egenskaper. Med forskning og viten er disse etter hvert noe mer omdiskuterte og tildels omstridte, først og fremst evnen til å beskytte mot hudkreft. [1] Dessuten settes det spørsmålstegn ved om enkelte av de syntetiske substansene i solfilterne kan være kreftfremkallende. [2] Man fokuserer også på mulige, forsterkede og uønskede nedbrytningsprosesser i huden som følge av påvirkning fra substanser i filtrene. [3] Videre ansees det uheldig av solfiltre med faktor 8 eller høyere forhindrer dannelse av naturlig vitamin D i huden. [4] [5] Man har også funnet at enkelte av substansene f.eks benzofenon) trenger dypt ned i huden og går inn i blodbanen og kan spores i urin. Forskere arbeider nå mye med å finne en balanse mellom de kreftfremkallende og -beskyttende egenskapene som er påvist ved kjemiske solfiltre.