Leonard Bernstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Leonard Bernstein, født 25. august 1918 i Lawrence, Massachusetts, død 14. oktober 1990 i New York City, New York, var en amerikansk komponist og dirigent.

Innhold 1 Biografi 1.1 Bakgrunn 1.2 Privatliv 2 Dirigent 3 Komponist 3.1 Scenemusikk 3.2 Orkestermusikk 3.3 Kormusikk 3.4 Kammermusikk 3.5 Vokalmusikk 4 Eksterne lenker

[rediger] Biografi

[rediger] Bakgrunn

Bernstein kom fra en jødisk familie fra Rivne i Ukraina. Han fikk opprinnelig fornavnet Louis, etter at bestemoren hadde insistert på dette navnet. Foreldrene kalte ham imidlertid hele tiden Leonard og de endret offisielt navnet til dette da han var 15 år gammel. Faren Sam, som var forretningsmann, var i utgangspunktet ikke så begeistret for sønnens musikalske ambisjoner, men tok ham allikevel med på konserter. Etter å ha hørt pianomusikk i tidlig alder, var Bernstein svært fascinert og tiltrukket av dette. Han fikk utdannelse ved The Boston Latin School i piano og latin i 1934, han begynte deretter ved Harvard University hvor han studerte musikk med Walter Piston. Deretter gikk han ved The Curtis Institute of Music og tok eksamen i dirigering i 1939.

I 1940 deltok han for første gang ved Boston Symphony Orchestras sommerinstitutt, Tanglewood, og han kom til å være her i en rekke år sammen med dirigenten og grunnleggeren Sergej Koussevitskij.

Bernsteins siste opptreden som dirigent skulle vise seg å være nettopp ved Tanglewood, hele 50 år etter at han var her første gang.

[rediger] Privatliv

Som ung mann i New York, levde Bernstein for sin tid ganske åpent som homofil, men etter en ganske stormfullt og intenst forhold, giftet han seg 9. september 1951 med den chilenske skuespilleren Felicia Montealegre Cohn. De fikk barna Jamie (1952), Alexander (1955) og Nina (1962).

Det ble hevdet at ekteskapet skal ha vært motivert ønsket om å unngå sladder og berolige den konservative styret for Boston Symphony Orchestra da Bernstein søkte en så fremtredende plass som dirigent. Men Bernstein skal ha hatt et oppriktig, hengivent og harmonisk forhold til sin ektefelle og forble gift med henne så lenge hun levde. Ikke desto mindre hadde han en del diskrete utenomekteskapelige forbindelser og bodde en periode hos vennen Tom Cothran, men han flyttet tilbake til ektefellen da hun fikk lungekreft og bodde hos henne helt til hun døde.

[rediger] Dirigent

Kort tid etter at Bernstein hadde blitt ansett som assisterende dirigent ved New York Philharmonic Orchestra, måtte han debutere 14. november 1943 på meget kort varsel og uten noen øvelse med orkesteret, da dirigenten Bruno Walter brått ble syk med influensa. Bernstein ble en øyeblikkelig suksess og populær blant publikum og musikere. Hans berømmelse kom raskt, særlig fordi debutkonserten også ble sendt på radio over hele USA.

Solisten var Joseph Schuster, som spilte Richard Strausss Don Quixote, et stykke Bernstein aldri hadde dirigert tidligere, med Bruno Walter gikk igjennom og coached ham i forkant av konserten. Konserten forefinnes på CD.

I 1958 begynte han som musikalsk leder («Music Director») for New York Philharmonic og var i denne jobben fram til 1969. I 1966 hadde han sin debut ved Wiener Staatsoper, hvor han dirigerte Dietrich Fischer-Dieskau i Giuseppe Verdis Falstaff.

Bernstein har hatt en rekke engasjementer som dirigent, og ble særlig verdsatt av musikerne i Wiener Philharmoniker, London Symphony Orchestra og Israels Filharmonske Orkester.

Bernstein er ansett som en av de mest sentrale dirigenter, særlig av arbeider av vennen Aaron Copland, Gustav Mahler Johannes Brahms, Dmitrij Sjostakovitsj, George Gershwin (særlig Rhapsody in Blue og An American in Paris).

Hans siste opptreden som dirigent var ved Tanglewood den 19. august 1990, med Boston Symphony Orchestra som spilte Benjamin Brittens Four Sea Interludes og Ludwig van Beethovens Symfoni nr. 7 i A-dur.

[rediger] Komponist

Et av Bernsteins mest kjente verk er musikken til musikalen West Side Story, men han har en stor og bred produksjon, som musikalen On the Town, operetten Candide, operaen Trouble in Tahiti, sangsyklusen I hate Music og tre symfonier. Blant hans viktigste arbeider er:

[rediger] Scenemusikk

• Fancy Free (ballett), 1944
• On the Town (musikal), 1944
• Facsimile (ballett), 1946
• Peter Pan (sanger), 1950
• Trouble in Tahiti (opera i en akt), 1952
• Wonderful Town (musikal), 1953
• On the Waterfront (filmmusikk), 1954
• The Lark (musikkstykker), 1955
• Candide (operette), 1956 (nye libretto i 1973, operetten revidert i 1989)
• West Side Story (musikal), 1957
• Christopher Fry/The Firstborn (musikkstykker), 1958
• Mass (teaterstykker for sangere, musikere og dansere), 1971
• Dybbuk (ballett), 1974
• 1600 Pennsylvania Avenue, (musikal) 1976
• A Quiet Place (opera i to akter), 1983
• The Race to Urga (musikal), 1987

[rediger] Orkestermusikk

• Symfoni nr 1, Jeremiah, 1942
• Fancy Free og Three Dance Variations fra «Fancy Free», uroppført 1946
• Three Dance Episodes fra «On the Town», uroppført 1947
• Symphony nr 2, The Age of Anxiety, (etter W. H. Auden) for piano og orkester, 1949 (revidert i 1965)
• Serenade (etter Platons «Symposium») for solofiolin, strengeinstrumenter, harpe og slagverk, 1954
• Prelude, Fugue and Riffs for soloklarinett og jazzensemble, 1949
• Symphonic Suite fra On the Waterfront, 1955
• Symphonic Dances fra West Side Story, 1961
• Symphoni nr. 3, Kaddísj for orkester, blandet kor, guttekor, taler og sopransolo, 1963 (revidert i 1977)
• Dybbuk, Suites No. 1 og 2 for orkester, konsert premierer 1975
• Songfest: A Cycle of American Poems for seks sangere og orkester, 1977
• Three Meditations fra «Mass» for cello og orkester, 1977
• Slava!: A Political Overture for orkester, 1977
• Divertimento for Orchestra, 1980
• Halil, nokturne for solofløyte, pikkolofløyte, altfløyte, slagverk, harpe og strengeinstrumenter, 1981
• Concerto for Orchestra, 1989 (opprinnelig Jubilee Games fra 1986, revidert i 1989)

[rediger] Kormusikk

• Hashkiveinu for solotenor, blandet kor og orgel, 1945
• Missa Brevis for blandet kor og kontratenor solo, med slagverk, 1988
• Chichester Psalms for guttesopran (eller kontratenor), blandet kor, orgel, harpe og slagverk, 1965

[rediger] Kammermusikk

• Sonate for klarinett og piano, 1939
• Brass Music, 1959
• Dansesuite, 1988

[rediger] Vokalmusikk

• I Hate Music: A cycle of Five Kids Songs for Soprano and Piano, 1943
• La Bonne Cuisine: Four Recipes for Voice and Piano, 1948
• Arias and Barcarolles for Mezzo-Soprano, Baritone and Piano four-hands, 1988
• A Song Album, 1988

[rediger] Eksterne lenker

• Biografi fra «Bernstein's Studio» på engelsk
• Biografi fra «Sony» på engelsk